Da den femte serien med frimerker som hadde kong Haakon VII i motivet ble designet like etter 2. verdenskrig, skiftet kongen for første og eneste gang positur fra framoverrettet blikk til et tilbakeblikk. Dette var en effektiv sybolikk og slottets offisielle politikk for å minnes den smerte, de offer og tap som det norske folk hadde gjennomgått.

Vi skulle gå helt fram til kong Olav Vs regjeringstid før Norge fikk et frimerke med høyere valør enn 5 kroner. Allerede i 1870-åra hadde til sammenlikning englenderne hatt £5-merker – en durabelig sum, og derfor frimerker som er veldig ettertraktet blant samlere, men nokstå uforståelig allikevel finnes brukt i 10-blokker. Hva slags tjenester slike merker har løst porto for, kan en egentlig bare undres over, men det spektakulære togrøveriet i England i 1963 fortalte jo sitt om hvilke beløp (£2,6 millioner) som ble fraktet med posten før i tiden.

I Norge ble også store verdier sendt med posttoget. Her vises forsiden av omslaget til en pakke som må ha inneholdt ferielønningsutbetalingene til arbeiderne ved Norsk Hydros anlegg i Rjukan. Posten kom seg dit fra Oslo med tog; den siste biten med Rjukanbanen. Pakka er sendt 22-6-51 og inneholdt 650 000 kroner i kontanter. Hvis vi regner om etter datidens ølpriser, tilsvarer det 13 millioner kroner i dag!

Porto for kr 338,30 er løst ved hjelp av 67 stk NK353, NK352, NK351 og 30 øre løvemerke NK355. Portosatsen dekker vektporto for pakke kr 13 (takstgruppe III, 10-15 kg), 30 øre for rekommendasjonsgebyr, og assuransegebyr på til sammen kr 325 (25 øre per 500 g). På verdipost var regelen at frimerkene måttet stå ½ merke fra hverandre for å minske sjansen for at noen skulle skjære gjennom emballasjen i dekke av frimerkene; det tok med andre ord noen minutter å frankere denne forsendelsen.

Omslaget ble opprinnelig gitt i gave til Arne Hylland fra James Coward, begge to temmelig sikkert frimerkesamlere.