Her er den sist bekreftede listen over eksponater (altså utstillingssamlinger) som vil bli vist på Frimerker i Sentrum, Deichmanske bibliotek Schous plass, i tiden 24. til 26. september 2010. En utstillingssamling (eksponat) er i praksis et veloverveid utvalg frimerker, brev, postkort og liknende fra en større samling, med det formål å fortelle en spesifik historie (rød tråd som vi sier). På Frimerker i Sentrum presenteres dessuten alle eksponatene på kun én ramme bestående av 16 A4-ark (eller alternativ kartongflate tilsvarende maks A1) slik at mye artig som sjelden ellers lar seg presentere får slippe til.

Rammenr og eksponatets tittel (utstillingsklasse i parentes):

1. Bolivia — Land og Folk. Kart over Bolivia (TR)

2. Laos – Fransk frimerkekunst (TR)

3. Air Mauritius (TR)

4. Den bosniske postvognen (1906) (TR)

5. Den bosniske postvognen ruller videre (1910, 1918, 1919) (TR)

6. Mexico 1856-72 — years of drama (TR)

Mexico cover from 1862 with bisected 4 Reales from the exhibit "Mexico 1856-72 — years of drama" shown at Frimerker i Sentrum 2010.

7.  Hallingpost (PH)

8. Postkrig (PH)

9. Sista festen med gänget. Finland Bruksserie M/30 lejon (PH)

Finlands berömda bruksserie Modell 30 lejon blev ogiltig till frankering 1.1.63 p.g.a. valutareform. Men posttjänstemän fick använda märkena ytterligare nogra månader. Här brev stämplat sista normala giltighetsdag, 20 st 1 mk grön (från upplaga nr 757) på framsidan och 10 st på baksidan. Det finska folket, även filatelister, tycks ha tagit ogiltigförklaringen mycket seriöst och rensat sitt restlager av M/30 före nyåret.

10. Seedienst Ostpreussen (PH)

11. Kraft durch Freude turene til Norge 1934-1939 (PH)

12. Sensurert post fra Britiske styrker. Færøyene og Island 1940-45 (PH)

13. Trieste 1918 -1919 — fra Østerrike til Italia (PH)

14. S.O. 1920 — Tsjekkisk sone (PH)

15. S.O. 1920 — Polsk sone (PH)

16. Rekommanderte forsendelser fra Norge til Frankrike under 100 år med UPU (PH)

17. A guideline to the early Postal History of Great Britain 1591-1799 (PH)

18. Brevkort — stolpeskrift (ST)

19. Mauritius Postal Stationary (ST)

20. Vårblomster i Sør-Norge (TH)

21. En juletrekakeoppskrift (TH)

22. Bobla (TH)

23. Norsk havaripost (OP)

Den første store ulykken med rutefly i Norge, inntraff da flyet på rute fra Bergen til Trondheim og Tromsø havarerte 16. juni 1936. Flyet var av typen Junkers Ju 52 og tilhørte Det norske Luftfartsselskap (DNL). Det var registrert LN-DAE, og hadde fått navnet ”Havørn”. Forsiden på et berget brev fra ulykken, returnert til avsender, påført stempel og påskrift ved Bergen postkontor.

24. Katten og Gullfisken. Ode on the death of a favourite cat drowned in tub of golden fishes (OP)

25. Rygge Flystasjon Postkontoret (OP)

26. D/S “Fæmund II” på Femunden (OP)

27. Året rundt med Posten Norge (OP)

28. Personlige frimerker – de mest verdifulle frimerkene lager du selv (OP)

29. Ethiopia under Haile Selassie (OP)

30. Snø (OP)

31. Fjell (OP)

32. Jernbane (OP)

33. Bjørnstjerne Bjørnson (OP)

34. 1940-45< (OP)

35. Nissen (OP)

36. Theodor Kittelsen (PC)

37. Hønefoss (PC)

38. Trikken i bymiljø (PC)

39. Kongebesøket i Arendal 29. juli 1906 (PC)

Etter at Kong Haakon og Dronning Maud ble kronet i Trondheim den 22. juni 1906 reiste de sammen med sin sønn, Kronprins Olav (3 år), med det innleide kongeskipet "Heimdal" langs kysten tilbake til Kristiania. På denne reisen besøkte de Arendal den 29. juli 1906. Arrangementet rundt dette besøket satte publikumsrekord, byen hadde ikke mer enn ca 9 000 innbyggere mens det var nærmere 20 000 mennesker samlet. Folk strømmet til både fra byene og landdistriktene omkring.

40. SAS (PC)

41. A journey in Mauritius (PC)

(TR) = tradisjonell filateliklasse (PH) = posthistorisk klasse (ST) = Helpostklasse (TH) = Motivklasse (OP) = Åpen klasse (PC) = Postkortklasse

Jeg vet ikke om han var frimerkesamler eller om han bare var innom på reportasje, men i en tid der mangelvare erstattet ordet varer i butikkene, brukte Propagandaministeriet frimerkesamling for alt det var verd. Norges småsparere køet sent og tidlig for nye frimerkeutgivelser med begrenset opplag. Et Legion-merke til 20+80 øre (ryktet opplag 100.000 eksemplarer; faktisk opplag det dobbelte) kunne neste dag selges for 3 kroner. Slik fikk folk noe fredelig å gjøre på dagtid, og kunne holde seg inne på kveldstid. Postfriske frimerker ble plasseringsobjekt fordi man da regnet med å få igjen pålydende, eller helst litt mer, noe man ikke var så sikre på å få ut av den lokale banken.

Men denne frimerkeinteressen brakte også muligheter for Propagandaministeriet til å hjernevaske hvermansen, især de yngste. Derfor ble det arrangert propagandautstillinger for frimerkesamlerhobbyen. Fra øverste hold trakk man i trådene, og byens barneskoler ble kommandert på utflukt til f eks DE-NO-LA-utstillingen. Ja, man tok til og med i bruk ambulerende utstillinger — sendte dem langs kysten og nordover, rett og slett.

De-No-La ble avholdt i Grensen. Her ser vi souvenirkort som viser frimerkesamlere avbildet på frimerker (det var tider det, dere ). Kortet er adressert til Hallomann Sven-Erik Rolf, Videren. Ifølge våre venner innom Wikipedia, var han barnebarn av en norsk general, og gkk inn i Den norske Legion under Waffen SS; ble rapportert falt høsten 1941 men dementerte dette via radio. Våre forbindelser i filmverdenen, forteller at han var skuespiller og journalist. Med andre ord kan dette være et av de få overlevende norske, rene filatelistiske propagandaobjekter fra 2. verdenskrig av og med kjendiser. Fantaster av filmavisen og radio-opptak oppfordres til å sjekke saken nærmere!

Det finnes også korrespondanse til Ernst Rolf, hans far, adressert til Vinderen i tiden rundt Sven-Eriks unnfangelse. Her ses også en håndadressert konvolutt, denne gang fra Norsk Filatelistforbunds propagandautstilling året i forveien. Kanskje noen autografsamlere har materiell som tillater en sammenlikning?

Nå skal det tillegges at mange som sendte slike kort fra utstillingene, f eks frankert med V-merker eller andre okkupasjonsvennlige utgivelser, var raske til å vaske dem av da freden nærmet seg — eller fjernet navn og adresse. Å benytte blyant var helt vanlig, så for noen gikk det til og med greit å forandre navn og adresse — kanskje hadde man en uvenn som kunne svertes litt. Derfor kan vi godt utvise en porsjon sunn skepsis over postkort som dette, adressert med skrivemaskin som det er.

Alle bilder knipset av Bjørn Myhre.