Reklamekort var ikke bare et 1990-tallsfenomen. De aller første bildepostkortene var i praksis reklamekort, og selve forsendelsesformen var det verdens forretningsdrivende som presset på for å få innført.

Motivet av hovedstadens paradegate presenteres av Royal Remy Stivelse i pakker og esker merket Løvehovedet. Snakk om svulmende markedsføring fra svunne tider… merk at den daglige produksjonsmengde måtte med: stort skulle det være. Og stivt.

Her ser vi at Singer symaskiner har holdt til i Nedre Slottsgate; i dag holder de hus et par kvartaler nærmere slottet. Merk deg vårt skilt, oppfordrer konvolutten. Varemerker og design var vel så viktig i gamle dager som i vår tid, men forskjellen ligger helst i at lokalmarkedet var annerledes. Global brands var ikke fullt så dominerende ennå, men de jobbet hardt med saken.

Cinderellas i alle tenkelige former og regnbuens farger spilte en viktig rolle i markedsføring, mye takket være samlere — "alle" var jo samlere for 100 år siden.

I 1916 er det tenkelig at symaskin var det viktigste redskap husholdninger kunne anskaffe. Hest eller bil fikk komme i andre rekke, bare mor fikk symaskin som virket. Da fikk man klær, og de varte evig. Høi, her høres jeg snart ut som Oslolosen… på tide å logge av

Kunstforlaget Mittet & Co er en av de store leverandørene av postkort i Norge gjennom tidene. Forlaget lot til å drive vidstrakt virksomhet; her trykksak med reklamemateriell fra firmaets reklameavdeling.

Reklamepostkort er et gammelt fenomen som blant annet de amerikareisende benyttet seg av for å strekke reiseskillingene litt lenger når de skulle melde hjem at reisen så langt var gått greit. Her er det Ellingsens trykkeri som sponser kortet med oversiktsbilde av Tordenskjolds plass fordi firmaets adresse var Rosenkrantz gate 22. Den som synes det er noe kjent med adressen, har sikkert fått med seg mange fyrstikkesker hjem fra utestedet Smuget.