Brev sendt som trykksak fra Christiania til Gaardbruger Andr O Berger, pr Feiring Postaabneri. Konvolutten er påskrevet Tryksager, som var nødvendig for å oppnå redusert porto, i tillegg til å være en åpen sending slik at innholdet kunne kontrolleres. Normal trykksakporto var 3 øre,  men her har den veid opptil 100 gram, slik at portoen ble 5 øre. Det var likevel en god rabatt i forhold til de 20 ørene et brev i samme vektklasse ville kostet. Posten var veldig sentral i å subsidiere norsk næringsliv før i tiden i form av rabatterte portosatser. Postens økonomiske situasjon var et vanlig tema i Stortinget, og visjonen forble at portoen ikke skulle koste mer enn at Posten akkurat gikk i balanse. Og nettopp denne gang later det til at en påskrift har deklarert innholdet som følger: “Angaaende Oprettelse af en Landmandsbank”.

Frimerket har norsk katalognummer 42 og er en undertype med uklart trykk og stående vannmerke — det siste kanskje litt for mye informasjon for andre enn frimerkesamlere. Nyansen er tyntflytende lysoliven, og av de to dråpene med erstatningskaffe som later til å ha truffet konvolutten, klarte selvsagt den ene å lande på frimerket. Vel, vel. Vi får trøste oss med at synet av 5-øres trykksakkonvolutter med NK42 ikke er daglig kost.

“Prøver uten verdi” var lenge en kraftig redusert portosats for å bidra til høy aktivitet av eksportrettede fremstøt i norsk næringsliv. Akkurat hva firmaet C B Barth & Co sendte til Sveits er det kanskje noen som kan finne ut av? De holdt til i Tollbodgata 3. For 7 øre fikk man sendt en liten bit som vareprøve til Sveits. Det var billigere enn et vanlig innenlandsbrev i 1934. 7-øres frimerker dekket primært portobehovet for vareprøver, trykksaker og 5-ords julehilsener.