Nyttårskort med motiv fra Karl Johan. Foruten trikker, folk og slottet, skimter vi reklameskiltet for Thomas Cook Tours, butikkhjørnet med tobakksforretningen Havannamagasinet, J Gløersen & Co Vine, spirituosa & cigarer. Samt kontorvinduet til Overretssagfører Jacob Torkildsen.

I nyttårshilsenen nevnes jordskjelv, og da er det snakk om jordskjelvet 28. desember 1908 i Messina, populært feriemål for hostende rikinger. Tsunamien på Sicilia tok mer enn 100.000 menneskeliv.

Bytrikken er et kjærkomment postkortmotiv. Her er et vognsett på vei til Torshov.

Begge kortene er sendt av J og K Schwartz i Bygdø allé. Disse to var og er fremdeles Norges ukronede postkortmestere, antakelig med hundretusenvis av kort sendt til samlere i utlandet. Merk at frimerkene står på forsiden, noe mange frimerke- og postkortsamlere foretrakk før i tiden fordi frimerket representerte et genuint bevis på opprinnelseslandet. Posthornfrimerket var synonymt med Norge fra 1872 til 1920-tallet.

Slike postkort bør finnes i enhver dokumentarisk eller spesialsamling av norske bruksmerker.

Egertorget for 100 år siden med trikken til Torshov.

Postkort sendt mellom datidens samlere: Her fra Schwartz'ene til Thomas Swann Harding, politiker i USA.

I Oslo sentrum hadde Posten et eget budkorps som utelukkende tok med seg  rekommandert- og verdisentinger. De var dessuten i aksjon flere ganger om dagen: på 1880-tallet hele tre ganger daglig vasset postbudene rundt med sine verdier.

Postale spor etter denne tjenesten er relativt anonyme, med unntak av et stempel som i en periode ble plassert på sendingen: B.SEDDEL. Vi kan vel bare gjette oss til at forkortelsen står for budseddel, eller bancoseddel?

Oslo var dessuten delt inn i postdistrikter. Her ser vi at Karl Johans gate 5 lå i distrikt 19.

Men sjekk datoen, da: 1/10. Altså utlevert samme dato som brevet er postsendt under rekommandasjon fra et annet sted i byen. Temmelig utrolig å tenke på når vi i dag kan risikere å vente en hel uke på å få et rek-brev fra Grensen til Grünerløkka.

Uansett: B.SEDDEL er noe å tenke på neste gang du ser på gamle brev.

Her er det et FDC med frimerkene utgitt til OL i 1952 som er sendt og utlevert på utgivelsesdagen 1. oktober 1951.

Vi har her sneket oss hundre år tilbake i tid, og befinner oss i den mest trafikerte delen av Karl Johans gate. Like nedenfor dagens The Scotsman, og like overfor datidens posthus (søylepartiet ved inngangen skimtes bortenfor vogna på høyre side). De promenerende som enser fotografen stanser opp eller kikker forbauset mot kamera. Vi ser ei dame som myser gjennom vinduet til hvitevarebutikken i høyre kant, mens ei med hvit solparaply og kniplinger både her og der kanskje nettopp har vært inne hos Edw. Jakwitz’ kjolebutikk?

Kortet er sendt mellom to postkortsamlere, der mottaker var av den holdning at frimerket helst skulle stå på forsiden. Hvilket var helt kurant på den tid, skjønt samlerne var delt i to leire: enten eller. I dag er det ingen tvil om at postkortsamlerne ønsker sine kort så ubesudlet som mulig, så slike skjønnheter som dette ender med å dekorere sidene i landets mest nydelige frimerkesamlinger.

Reklamekort var ikke bare et 1990-tallsfenomen. De aller første bildepostkortene var i praksis reklamekort, og selve forsendelsesformen var det verdens forretningsdrivende som presset på for å få innført.

Motivet av hovedstadens paradegate presenteres av Royal Remy Stivelse i pakker og esker merket Løvehovedet. Snakk om svulmende markedsføring fra svunne tider… merk at den daglige produksjonsmengde måtte med: stort skulle det være. Og stivt.