Da H7-lotteriet ble avholdt etter 2. verdenskrig for å skaffe midler til landets gjenreising, ble mange millioner kort innsendt for påmelding til forhåndstrekningene. I dag kaller vi dem H7-kort. Mange av dem lukter litt brent; de er i så fall fra den siste rest av lageret som klarte seg gjennom en brann. H7-kort fra tiden før det store røykskadesalget kan du regne for å være de filatelistisk sett fineste: de som raskt ble plukket ut av frimerkesamlere.

Her har vi gleden av å presentere det desidest vakreste H7-kort som er kjent i dag: en herremann ved navn Johs. Nordahl, hjemmehørende i Muntes gate 29, praktisk talt klebet seg inn i historien med sine 17½ 10-øres kronprins Olav-frimerke som dekor foruten det nødvendige 10-øres på forsiden av et 10-øres brevkort (strengt tatt overfrankert i utgangspunktet også), for å forme kongens monogram som hadde kommet til å bety så mye for motstands- og frihetskampen under 2. verdenskrig.

H7-kortet er postlagt 17. oktober 1946 og postbehandlet ved hovedpostkontorets brevadeling mellom middag og klokken 15. Først neste morgen har et av postbudene på budavdelingen håndstemplet de resterende 17½ merker.

Kriteriet for å delta i H7-lotteriets forhåndstrekning, var å anmelde loddnummer på kort frankert med kronprins Olav.

Da den femte serien med frimerker som hadde kong Haakon VII i motivet ble designet like etter 2. verdenskrig, skiftet kongen for første og eneste gang positur fra framoverrettet blikk til et tilbakeblikk. Dette var en effektiv sybolikk og slottets offisielle politikk for å minnes den smerte, de offer og tap som det norske folk hadde gjennomgått.

Vi skulle gå helt fram til kong Olav Vs regjeringstid før Norge fikk et frimerke med høyere valør enn 5 kroner. Allerede i 1870-åra hadde til sammenlikning englenderne hatt £5-merker – en durabelig sum, og derfor frimerker som er veldig ettertraktet blant samlere, men nokstå uforståelig allikevel finnes brukt i 10-blokker. Hva slags tjenester slike merker har løst porto for, kan en egentlig bare undres over, men det spektakulære togrøveriet i England i 1963 fortalte jo sitt om hvilke beløp (£2,6 millioner) som ble fraktet med posten før i tiden.

I Norge ble også store verdier sendt med posttoget. Her vises forsiden av omslaget til en pakke som må ha inneholdt ferielønningsutbetalingene til arbeiderne ved Norsk Hydros anlegg i Rjukan. Posten kom seg dit fra Oslo med tog; den siste biten med Rjukanbanen. Pakka er sendt 22-6-51 og inneholdt 650 000 kroner i kontanter. Hvis vi regner om etter datidens ølpriser, tilsvarer det 13 millioner kroner i dag!

Porto for kr 338,30 er løst ved hjelp av 67 stk NK353, NK352, NK351 og 30 øre løvemerke NK355. Portosatsen dekker vektporto for pakke kr 13 (takstgruppe III, 10-15 kg), 30 øre for rekommendasjonsgebyr, og assuransegebyr på til sammen kr 325 (25 øre per 500 g). På verdipost var regelen at frimerkene måttet stå ½ merke fra hverandre for å minske sjansen for at noen skulle skjære gjennom emballasjen i dekke av frimerkene; det tok med andre ord noen minutter å frankere denne forsendelsen.

Omslaget ble opprinnelig gitt i gave til Arne Hylland fra James Coward, begge to temmelig sikkert frimerkesamlere.