Da den femte serien med frimerker som hadde kong Haakon VII i motivet ble designet like etter 2. verdenskrig, skiftet kongen for første og eneste gang positur fra framoverrettet blikk til et tilbakeblikk. Dette var en effektiv sybolikk og slottets offisielle politikk for å minnes den smerte, de offer og tap som det norske folk hadde gjennomgått.

Vi skulle gå helt fram til kong Olav Vs regjeringstid før Norge fikk et frimerke med høyere valør enn 5 kroner. Allerede i 1870-åra hadde til sammenlikning englenderne hatt £5-merker – en durabelig sum, og derfor frimerker som er veldig ettertraktet blant samlere, men nokstå uforståelig allikevel finnes brukt i 10-blokker. Hva slags tjenester slike merker har løst porto for, kan en egentlig bare undres over, men det spektakulære togrøveriet i England i 1963 fortalte jo sitt om hvilke beløp (£2,6 millioner) som ble fraktet med posten før i tiden.

I Norge ble også store verdier sendt med posttoget. Her vises forsiden av omslaget til en pakke som må ha inneholdt ferielønningsutbetalingene til arbeiderne ved Norsk Hydros anlegg i Rjukan. Posten kom seg dit fra Oslo med tog; den siste biten med Rjukanbanen. Pakka er sendt 22-6-51 og inneholdt 650 000 kroner i kontanter. Hvis vi regner om etter datidens ølpriser, tilsvarer det 13 millioner kroner i dag!

Porto for kr 338,30 er løst ved hjelp av 67 stk NK353, NK352, NK351 og 30 øre løvemerke NK355. Portosatsen dekker vektporto for pakke kr 13 (takstgruppe III, 10-15 kg), 30 øre for rekommendasjonsgebyr, og assuransegebyr på til sammen kr 325 (25 øre per 500 g). På verdipost var regelen at frimerkene måttet stå ½ merke fra hverandre for å minske sjansen for at noen skulle skjære gjennom emballasjen i dekke av frimerkene; det tok med andre ord noen minutter å frankere denne forsendelsen.

Omslaget ble opprinnelig gitt i gave til Arne Hylland fra James Coward, begge to temmelig sikkert frimerkesamlere.

Følgende eksponat har vært utstilt i juryklassen, og er tildelt vermeilmedalje:

• Tønnes Ore, OFK, Banatet under tysk okkupasjon 1941-1945
• Geir Arnesen, Sentrum Filatelistklubb, Montgomery Ward & Co Chicago 1956
• Knut Fr. Knutzen, OFK, Russiske merker brukt i Finland 1891-1918
• Ivar Sundsbø, Frimerke-Ringen Posthorn, Theresienstadt

Vermeilmedalje

• 86 p og NF’s ærespris, Arne Thune-Larsen (Posthistorie): Mere å betale — Ubetalte, delvis betalte og for lite betalte forsendelser fra Frankrike til Norge 1845-1874.
• 82 p og Postens ærespris, Kenneth Nyhagen (Helpost): Mauritius Postal Stationary — Postal cards 1879-1920
• 82 p og OFKs ærespris, Morten Nårstad (Posthistorie): The postal war
• 81 p og juryens lykkønskning, Johan M.Gulbrandsen (Tradisjonell): Etat Independant du Congo 1886-1908
• 79 p Arne Thune-Larsen (Posthistorie): Portobelagte forsendelser fra Norge til Frankrike 1896-1936
• 78 p Oddvar Jan Melsæter (Motiv): Biblioteket — en kilde til kunnskap
• 76 p Inge Johansen (Motiv): Post Transporting With Bicycle
• 75 p Egil Kiserud (Postkort): Nordmarka
• 74 p Marius Gabrielsen (Tradisjonell): Purple Reign — NK 353 godt brukt
• 73 p Einar Måseidvåg (Posthistorie): Åndalsnesruten, postekspedisjon
• 70 p Tryggve Johansen (Posthistorie): Portoforhøyelse/portoforvirring 01.01.2004

Stor sølvmedalje

• 68 p John Møyholm (Motiv): Paulus
• 68 p Eivind N. Dahle (Åpen): De VI olympiske vinterleker, nordiske disipliner i Holmenkollen
• 68 p Helge Bull (Posthistorie): Færøyene, frimerker, stempler og etiketter 1900-1946
• 67 p Jan Sørensen (Postkort): Fridag i Christiania
• 65 p Marit Elind (Motiv): Vårblomster

Sølvmedalje

• 63 p John Møyholm (Motiv): Juleevangeliet
• 60 p Fred Osther (Åpen): Tomter i Sverige
• 60 p Egil Kiserud (Posthistorie): Newfoundland 1894-1951

Forsølvet bronsemedalje

• 57 p Rolf Arild Bjørklund (Posthistorie): Norske miniatyrark på Helpost
• 57 p Fred Osther (Åpen): Nisser i Norge
• 57 p Helge Moslet (Tradisjonell): Where in the world?
• 55 p Trygve Naug (Motiv): Henrik Ibsen
• 55 p Kenneth Nyhagen (Åpen): Air Mauritius
• 50 p Per Helmer Skaali (Åpen): Misbruk av et studielån
• 50 p Trygve Naug (Motiv): Sirkus

Bronsemedalje

• 48 p Tryggve Johansen (Motiv): Sjakkmestre
• 42 p Finn Eriksen (Åpen): Brevet som en grafisk presentasjon

Juryen for utstillingen har bestått av Geir Arnesen, Wilfred Wasenden, Knut Fr. Knutzen, Tønnes Ore og Ivar Sundsbø med sistnevnte som formann.

Juryen ønsker å gratulere Sentrum Filatelistklubb med et vellykket arrangement, og håper at ”tradisjonen” med en enrammesutstilling kommer til å fortsette som inspirasjon for nye utstillere.

Forholdene har vært lagt fint til rette for en utstilling av et slikt format i klubbens lokaler i Deichmanske bibliotek på Grünerløkka.

Demonstrasjonseksponatet for å vise fosforescens/fluorescens på norske frimerker er også et eksempel til etterfølgelse for andre klubber.

De utstilte eksponater viser stor bredde både nivåmessig og i valg av områder, dessuten har utstillerne vist stor fantasi i oppbygging av eksponatene.

Følgende eksponat er overført til annen klasse enn der de var påmeldt:

• Eksponat 12 ”Misbruk av et studielån” fra motiv til åpen klasse.
• Eksponat 15 ”Where in the world?” fra åpen til tradisjonell
• Eksponat 24 ”Norske miniatyrark på Helpost” fra helpost til posthistorie
• Eksponat 28 ”Færøyene 1900-1946” fra tradisjonell til posthistorie.

To samlinger postkort er bedømt etter bedømningsskjema fra Sveriges Filatelist-Förbund, da Norge ennå ikke har denne klassen til bedømmelse.

Det er delt ut følgende medaljer :

• 11 vermeilmedaljer (70 poeng og over)
• 5 store sølvmedaljer (65-69 poeng)
• 3 sølvmedaljer (60-64 poeng)
• 7 forsølvet bronsemedaljer (50-59 poeng)
• 2 bronsemedaljer (40-50 poeng)

Juryen har hatt tre ærespriser til fordeling.

Grünerløkka 21.sept. 2007.

Ivar Sundsbø (Juryens formann), Tønnes Ore, Geir Arnesen, Knut Fr. Knutzen, Wilfred Wasenden

Helsakkonvolutt utgitt i anledning sangfestivalen i Tallinn, Estland, sommeren 1990. De baltiske staters løsrivelse fra SSSR betegnes nettopp som “den syngende revolusjon” blant annet fordi folk på denne måten kunne komme sammen i flokk uten å bli kjeppjaget av KGB. Etter Rock Summer 90 forsto “alle” at noe kom til å skje, men ikke hva eller hvor. De første til å stikke hodet fram og riste seg løs fra sovjetkjempen, ble derfor Estlands post som hevdet sin selvstendighet ved å erklære portoforhøyelse fra 1. januar 1991 (fra 5 til 15 kopek for A-post). Denne avgjørelsen var ikke klarert i Kreml, og ble sett på som en utbrytersk akt. CCCP Post kontret med å kutte leveransene av frimerker til Estland. Snart ble frimerker en mangelvare, og man tømte frimerkelagerne i de statlige souvenirbutikkene (Berioskas) i de kommende måneder. Snaut 10% av Sovjetunionens frimerker ble nemlig solgt på postkontorer for å frankere post, så turistbutikkene var vel forsynt for salg i utenlandsk valuta. Og etter som frimerkelageret tørket inn, fant man ut at de uhorvelige mengdene med postale helsaker som lå på lager kunne oppfrankeres til korrekt porto ved hjelp av forskjellige portostempler.

Egne frimerker fikk Estland først fra 1. oktober 1991. Mer enn 1000 forskjellige utgaver av sovjetiske helsaker er registrert med portoprovisorier i Estland i perioden 1991-92.

Rock Summer 90-konvolutten er oppfrankert med et sovjetisk 5 kopek-frimerke med motiv 40-årsdag for frigjøringen av den ukrainske sovjetrepublikken; temmelig symbolsk med andre ord, for konvolutten er sendt 31.12.91 som var siste dag SSSR-merkene var frankeringsgyldige i Estland. I tillegg portostempel EESTI 10 kop. POST, til sammen korrekt porto 20 k.