Fredag 24. september fra 11 til 18

Lørdag 25. september fra 11 til 16. Nærmere beskjed om premieutdeling kl 18 kommer snart.

Søndag 26. september fra 12 til 16.

Lang åpningstid og høyt under taket — slik frimerke- og postkortutstillinger bør være. Arrangementet holdes i Deichmanske bibliotek på Schous plass, Grünerløkka, Oslo. Enkelt å finne fram med offentlig kommunikasjon — ta en av bytrikkene til Schous plass, og spasér 20 meter vestover.

Flere 10-kroners auksjoner hver dag. Minst 50 objekter om dagen – så her bør det være noe for enhver smak. Fra store lotter til enkeltobjekter.

Du må fylle ut et skjema for hver samling, blant annet fordi rubrikken “Kort beskrivelse av eksponatet” skal med i utstillingskatalogen. Dersom det ikke er plass nok i rubrikken til all informasjon du ønsker å dele med publikum i katalogen, kan du sende tillegget på epost til frimerker ÆTT isentrum.com sammen med bilder av noen utvalgte objekter fra samlingen.

Påmeldingsskjemaet sendes med frimerkefrankert post til:

Frimerker i Sentrum
Sentrum Filatelistklubb
Postboks 614 Sentrum
0106 OSLO

Foreløpig påmeldingsfrist er 30. april, mens endelig påmelding er utgangen av juni. forlenget til 1. august!!! Vi har fått mer gulvplass, så da blir det mulig å sette opp flere samlinger også!!! Mange takk til de hyggelige og hjelpsomme folkene på Deichmanske. Så sett i gang og fyll inn rubrikkene i dag; da kan du koble av med samlingen etterpå. Og husk: det er ingen kvalifiseringskrav til samlingene. Men du må være medlem av klubb i eller tilsluttet Norsk Filatelistforbund. Postkortklubben, Krigs- og feltpostklubben o.l. er tisluttet NF.

Påmeldingsskjema WORD

Påmeldingsskjema PDF

§1
Utstillingen arrangeres som en utvidet regional utstilling av Sentrum Filatelistklubb. Utstillingen finner sted i Deichmanske Bibliotek på Grünerløkka i Oslo dagene
24. – 26. september 2010.

§2
For utstillingen gjelder Norsk Filatelistforbunds utstillingsreglement, F.I.P.s reglement for en-rammes eksponater, det nordiske spesialreglement for postkort og dette spesialreglement.

§3
Utstillere i konkurranseklassen skal være medlem av en medlemsklubb i Norsk Filatelistforbund eller være medlem direkte tilsluttet NF. Det er ingen kvalifiseringskrav for å delta.

§4
Utstillingen er en ren en-rammes utstilling. Eksponatene skal samsvare med F.I.P.s reglement for en-rammes eksponat. En-rammes eksponat inneholder materiale som er korrekt i henhold til en av de ordinære F.I.P.-klassene. En-rammes eksponater er smale i omfang, men dybden i behandling og betydning forutsettes å være så grundig som mulig, og bør være komplett og avsluttet i seg selv – ikke bare en løsrevet del av et større eksponat. Postkort-klassen bedømmes i henhold til det nordiske spesialreglement for postkort, men eksponatene skal være begrenset til én ramme.

Utstillingen har følgende klasser:

A) Juryklasse

B) Konkurranseklasse, en-rammes eksponater i følgende undergrupper:

1. Tradisjonell filateli, inkl. katalog-, spesial- og studieeksponat
2. Posthistorie, inkl. stempel- og hjemstedseksponat
3. Helpost
4. Luftpost
5. Romfart
6. Motiv
7. Maximafili
8. Stempel- og avgiftsmerker, samt stemplet papir
9. Åpen klasse
10. Postkort

§5
Ustillingsrammene rommer 16 ark i A4-format.

§6
Foreløpig påmelding gjøres innen 30. april 2010. Endelig påmelding må være utstillingskomiteen i hende senest 30. juni 1. august. Det betales et gebyr på kr 200,- pr. eksponat.

§7
Juryen som er godkjent av Norsk Filatelistforbund, har følgende premier til disposisjon:

• Forgylt sølvmedalje
• Stor sølvmedalje
• Sølvmedalje
• Forsølvet bronsemedalje
• Bronsemedalje
• Sølvnål
• Bronsenål

§8
Samlingene må være ustillingen i hende senest 20. september 2010.

§9
Arkene i eksponatet skal være montert i klare beskyttelseslommer. Ark som ikke har slik beskyttelse vil ikke bli montert. Sentrum Filatelistklubb og dens hjelpere vil etter beste evne ta vare på de utstilte samlinger, men tar intet ansvar for disse. Ustillerne må selv sørge for å forsikre sine samlinger.

Undertegnelse av påmeldingsskjemaet betraktes som godkjennelse av bestemmelsene som gjelder for denne utstillingen.

§10
Utstillingens adresse er:

Frimerker i Sentrum
Sentrum Filatelistklubb
Postboks 614 Sentrum
0106 Oslo

Et utdrag

1. Innledning
Dette spesialreglementet benyttes ved bedømmelse av postkorteksponater i Norden.
Postkortklassen har kommet som en følge av utviklingen innen filatelien. Postkortet har nær tilknytning til filatelien, ettersom det primært er ment til formidling av budskap gjennom postbefordring, som helsaker og andre postale forsendelser.

2. Eksponater
Et postkorteksponat kan settes opp med utgangspunkt i geografisk (topografisk), tematisk eller annet grunnlag, etter samlerens eget valg.

3. Prinsipper for eksponatets oppbygging

3.1 Definisjon av postkort
Et postkort skal ha en illustrasjon. Utover dette gjelder:

• For sirkulerte (brukt/postgått eller på annen måte postbehandlet) kort skal det være tegn på at de er behandlet av posten.
• For usirkulerte (ubrukt/ikke postbehandlet) kort skal disse ha trykt tekst eller trykte adresselinjer, eventuelt portorute, som viser at kortet er ment å skulle sendes i posten uten konvolutt.

3.2 Idé, plan og bearbeiding
En innledende plan skal vise ideen og oppbyggingen av eksponatet. Eksponatets tittel, samt innledningen i hoved- og underpunkter skal vise eksponatets struktur og logiske oppbygging (den ”røde tråd”).
Tittelen skal best mulig vise eksponatets innhold. Bearbeidingen av eksponatet skal være i samsvar med tittel og plan. Hvert postkort skal ha en tilknytning til det valgte emne.

3.3 Kunnskaper og forskning
Kunnskapen om emnet og om postkortene forutsetter forskning som forklares med kortfattet tekst i tilknytning til kortene.

4. Kriterier for bedømmelse
Ved eksponatets bedømmelse skal følgende kriterier anvendes:

• Idé, plan og bearbeiding av temaet
• Kunnskaper og forskning
• Kvalitet og sjeldenhet
• Presentasjon

5. Bedømmelse av eksponatet
Postkorteksponater bedømmes av en jury med kompetanse i å bedømme postkorteksponat, utpekt av det nasjonale filatelistforbundet.

Utvilsomt har enrammes-utstillinger gitt samlerne mulighet til å eksperimentere og more seg med frimerker, postkort og samleområder som de tidligere ikke ville våget seg ut på. Det vanligste argumentet, og utvilsomt viktig for utstillingsflateliens overlevelse, er at det ikke behøver å koste skjorta med en enrammes-samling. Blant annet fordi vi har et avgrenset tema. Derfor ser man også en mulig slutt på samlingen slik at det ikke blir en mare å jakte på det ene eller de to-tre objektene man mangler, i årevis, inntil man lykkes eller går trøtt før den tid. Det er en kjennsgjerning at mange samlere, som ikke forsøker å utvide horisonten til andre samleområder, går lei av den grunn.

Fleksibelt
En åpenbar mulighet er å gi seg inn på et spesialstudium av noe man allerede samler. Hvis det ikke er spennende nok, er det lett å snu. Man skal merke seg at enrammes-klassen fortsatt omfatter samlinger i startfasen. Muligheten til å gå løs på noe nytt, åpner populære samleområder for nye samlere. For eksempel kan en bruksområde-studie av et enkelt frimerke bli starten på et spesialstudium av en serie. Eller det kan være hyggelig å ta opp igjen noe du samlet som liten.

På Frimerker i Sentrum har vi sett alt fra Oscar I og Oranjestaat i klassisk tid til fargerike sopper og postgåtte miniatyrark i moderne flateli. Hva får vi se i år?

Verdensnyhet
Med nettstedet iSentrum.com (hvor du leser akkurat nå, ja) lar vi, som første frimerkeutstilling i verden, utstillerne få vise fram sine godbiter på nett i forkant av utstillingen. Snakk om gedigen PR-mulighet – også for hobbyen vår.

De begrensede økonomiske rammebetingelsene for utstillingsflatelien har ført til at samlingene er fanget i den berømmelige tidsklemma. Det er omtrent bare på intime enrammes-utstillinger som Frimerker i Sentrum at juryen har god nok tid til å vurdere eksponatene forsvarlig. De siste år har sett en eksplosjonsartet utvikling i å legge skryteblad ved påmeldingsskjemaet; dette for å fortelle jutyen hvor god samlingen er og gi juryen tid til å vurdere sjeldenhet og viktighet av innholdet (= flatelistisk betydning).

Vi i Sentrum bretter opp ermene og drar den enda lenger: nå oppfordres du til å vise fram høydepunktene fra samlingen på nett! Du sender bare en epost med scan eller foto og en forklarende tekst til frimerker ÆTT isentrum.com, så får ikke bare juryen, men også andre samlere, far far away eller besøkende i semptember, men online, nyte lekkerbiskenene dine. Og juryene kan ikke bli bedre forberedt enn det. Skyggejuryen applauderer allerede påfunnet.

Skrive seg bak øret
Det er fort gjort å ta et feilskjær i enrammes. Stadig viktigere er en rød tråd gjennom de 16 arkene. I og med at de er så få, blir en digresjon sterkt synlig. En kort og konsis innledning skal definere denne røde tråden. Og hvis den flatelistiske betydningen av samlingen ikke er åpenbar, så fortell hvorfor du har samlet sammen materiellet ditt: slikt er viktig for at andre skal få samme forståelse for samlingen som deg. Tro meg, det er så lett å glemme disse små ordene, men når dømmedag kommer må de være der.

Viktigst av alt: lag en samling slik du liker den. Deretter finjusterer du slik at også andre klarer å forstå og verdsette det samme som deg ved samlingen. Husk: en som til daglig samlier 20mm posthorn behøver en kort, konsis og presis innføring i samleområdet ditt for å få full glede av de flatelistiske samleobjektene. Lange utredninger kan du spare til andre fora, f eks NFT.

Til dere som samler postkort: her er det bare å slenge seg med. Postkort på utstilling er en ren nytelse. Også å sette sammen. Følg med i NFT framover, for kanskje kommer det en artikkel om å tyne postkortsamlingen inn på 1 m². Vi skal også forsøke å få lagt ut snutter med tips og triks for samlingsoppbygging og layout her på utstillingens hjemmeside. En og annen videosnutt, til og med. Men uansett: ikke nøl med å melde deg på i dag!

• Sven Bølum Sentrum Filatelistklubb Utstillingens sekretær
  

Alle bilder knipset av Bjørn Myhre.

• Jan Sørensen Utstillingsformann
• Marius Gabrielsen Redaktør
• Sven Bølum Utstillingssekretær
• Knut Fr. Knutzen Teknisk / filatelistisk
• Trygve Naug Teknisk / filatelistisk
• Tryggve Johansen Teknisk / filatelistisk
• Geir-Tore Arnesen Teknisk / filatelistisk
• Per Helmer Skaali Katalog / info, økonomi
• Tor Osmund Jacobsen Info
• Trond-Rolf Johnsen Info
• Arne Christensen Katalog / teknisk / filatelistisk

Vi skulle gå helt fram til kong Olav Vs regjeringstid før Norge fikk et frimerke med høyere valør enn 5 kroner. Allerede i 1870-åra hadde til sammenlikning englenderne hatt £5-merker – en durabelig sum, og derfor frimerker som er veldig ettertraktet blant samlere, men nokstå uforståelig allikevel finnes brukt i 10-blokker. Hva slags tjenester slike merker har løst porto for, kan en egentlig bare undres over, men det spektakulære togrøveriet i England i 1963 fortalte jo sitt om hvilke beløp (£2,6 millioner) som ble fraktet med posten før i tiden.

I Norge ble også store verdier sendt med posttoget. Her vises forsiden av omslaget til en pakke som må ha inneholdt ferielønningsutbetalingene til arbeiderne ved Norsk Hydros anlegg i Rjukan. Posten kom seg dit fra Oslo med tog; den siste biten med Rjukanbanen. Pakka er sendt 22-6-51 og inneholdt 650 000 kroner i kontanter. Hvis vi regner om etter datidens ølpriser, tilsvarer det 13 millioner kroner i dag!

Porto for kr 338,30 er løst ved hjelp av 67 stk NK353, NK352, NK351 og 30 øre løvemerke NK355. Portosatsen dekker vektporto for pakke kr 13 (takstgruppe III, 10-15 kg), 30 øre for rekommendasjonsgebyr, og assuransegebyr på til sammen kr 325 (25 øre per 500 g). På verdipost var regelen at frimerkene måttet stå ½ merke fra hverandre for å minske sjansen for at noen skulle skjære gjennom emballasjen i dekke av frimerkene; det tok med andre ord noen minutter å frankere denne forsendelsen.

Omslaget ble opprinnelig gitt i gave til Arne Hylland fra James Coward, begge to temmelig sikkert frimerkesamlere.

Postkort

• 84p Vermeil og Norske Postkortsamleres ærespris, Sven Bølum: Dengang og nå — Stortorvet og området rundt
• 82p Vermeil, Marit Elind: Nisser, slik Gondro Elind tegnet dem på postkort
• 82p Vermeil, Arne Thune-Larsen: «Rødtangen Bad og Hotell»
• 81p Vermeil, Egil Kiserud: Nordmarka og Krokskogen på postkort
• 80p Vermeil, Erik Olafsen: Svigermor
• 79p Vermeil, Tore G Solheim: Norske ekserserplasser
• 75p Vermeil, Marius Gabrielsen: Kloppetiklopp
• 73p Vermeil, John Fredriksen: Trikkene i Bergen
• 72p Vermeil, John Fredriksen: Det norske Teater — Den Nationale Scene
• 69p Stor sølv, Geir T Arnesen: Griser på postkort