Kommunebygningen står det på dette postkortet. Det betyr neppe at alle Oslo kommunes folk var samlet der, men kanskje at kommunen eide bygget? Kjenner du deg igjen, så si ifra!
Postkortet er utgitt i 1905 av A/S Peter Alstrups Kunstforlag, Kristiania, med serienummer 394.
Nyttårskort med motiv fra Karl Johan. Foruten trikker, folk og slottet, skimter vi reklameskiltet for Thomas Cook Tours, butikkhjørnet med tobakksforretningen Havannamagasinet, J Gløersen & Co Vine, spirituosa & cigarer. Samt kontorvinduet til Overretssagfører Jacob Torkildsen.
I nyttårshilsenen nevnes jordskjelv, og da er det snakk om jordskjelvet 28. desember 1908 i Messina, populært feriemål for hostende rikinger. Tsunamien på Sicilia tok mer enn 100.000 menneskeliv.
Bytrikken er et kjærkomment postkortmotiv. Her er et vognsett på vei til Torshov.
Begge kortene er sendt av J og K Schwartz i Bygdø allé. Disse to var og er fremdeles Norges ukronede postkortmestere, antakelig med hundretusenvis av kort sendt til samlere i utlandet. Merk at frimerkene står på forsiden, noe mange frimerke- og postkortsamlere foretrakk før i tiden fordi frimerket representerte et genuint bevis på opprinnelseslandet. Posthornfrimerket var synonymt med Norge fra 1872 til 1920-tallet.
Slike postkort bør finnes i enhver dokumentarisk eller spesialsamling av norske bruksmerker.
Egertorget for 100 år siden med trikken til Torshov.
Postkort sendt mellom datidens samlere: Her fra Schwartz'ene til Thomas Swann Harding, politiker i USA.
Luftskip-flyvninger har fått en spesiell plass i aerofilatelien (et uttrykk for å samle særskilt på luftpost), og da de først dukket opp på himmelen, skremte de vannet av småungene på bakken. Her er det luftskipet Norge som glir over slottet; kortet er postgått i 1926. Var det kan hende noen norske dignitærer om bord?
Fra Wikipedia sakser vi:
«Norge» var et mellomstort, halvstivt luftskip bygget i Italia av ingeniøren og offiseren Umberto Nobile. Roald Amundsen og Umberto Nobile benyttet luftskipet til å fly over Nordpolen i 1926. Det var også første gang at noe luftfartøy gjennomførte en flyvning mellom Europa og Amerika over Arktis.
En filatelistisk godbit som dette måtte man nok sende rekommandert hvis postkortet skulle klare turen helt til Bulgaria, da som nå.
De første luftpostkortene fra hovedstaden skal være fotografert fra varmluftsballonger. Men vær du sikker på at postkortmotiver sto høyt på prioriteringslista da de første flyene begynte å sirkle over Oslo sentrum. Her er det Mittet & Co som har utgitt en serie med “Kristiania fra aeroplan”. Kortet er sendt i 1922, men dessverre ikke med luftpost.
Vi har her sneket oss hundre år tilbake i tid, og befinner oss i den mest trafikerte delen av Karl Johans gate. Like nedenfor dagens The Scotsman, og like overfor datidens posthus (søylepartiet ved inngangen skimtes bortenfor vogna på høyre side). De promenerende som enser fotografen stanser opp eller kikker forbauset mot kamera. Vi ser ei dame som myser gjennom vinduet til hvitevarebutikken i høyre kant, mens ei med hvit solparaply og kniplinger både her og der kanskje nettopp har vært inne hos Edw. Jakwitz’ kjolebutikk?
Kortet er sendt mellom to postkortsamlere, der mottaker var av den holdning at frimerket helst skulle stå på forsiden. Hvilket var helt kurant på den tid, skjønt samlerne var delt i to leire: enten eller. I dag er det ingen tvil om at postkortsamlerne ønsker sine kort så ubesudlet som mulig, så slike skjønnheter som dette ender med å dekorere sidene i landets mest nydelige frimerkesamlinger.
En sjakkspiller i sentrum har funnet fram et reklamekort for radio: SABA — KÖNIGIN DES RUNDFUNKS.
Sjakkmostanderen bor ved Fredrikstad, og de er godt i gang med et slag… kanskje er det endatil dronningen som skal i aksjon i denne runden.
Postsjakk (i praksis kort-sjakk) over store avstander er fortsatt en viktig ingrediens i sjakk-hobbyen, men internett har forandret sporten radikalt. Enkelte finner allikevel at kosen med postkortene er det beste.
Man behøver ikke klage på dårlig tid under et parti postsjakk.
Reklamekort var ikke bare et 1990-tallsfenomen. De aller første bildepostkortene var i praksis reklamekort, og selve forsendelsesformen var det verdens forretningsdrivende som presset på for å få innført.
Motivet av hovedstadens paradegate presenteres av Royal Remy Stivelse i pakker og esker merket Løvehovedet. Snakk om svulmende markedsføring fra svunne tider… merk at den daglige produksjonsmengde måtte med: stort skulle det være. Og stivt.
Spaserturen ut fra sentrum og opp til Ekeberg var som å dra på Aker Brygge i dag: umåtelig populært, og gjerne på en snurr. Her ser vi Onkel Bjarne og tante Liv på Ekeberg, juni 1914, fotografert av Emma som da var “saa stolt, at det er svært”.
Hjemmesnekrede fotografier har ikke helt fått den tilhengerskaren man skulle tro blant postkortsamlerne, men vil ventelig tilta når det nå blir mer normalt å inkludere fotokort i sosiale sammenhenger i frimerkesamlinger.
Den korte historien om Emmas fotograferingskunst.
Postkortmotiv med utsikt sørover Pipervika fra Tordenskjolds plass, sommerstid, en ettermiddag — to seilbåter leker seg i havnebassenget og utstikkerne er stinne av folk som venter på at pappabåtene kan ta dem ut til landstedene langs Oslofjorden. Et bybud piler forbi på plassen, lett gjenkjennelig med sin tversoverveske, mens byens bedre stilte herremenn promenerer med bowlerhatter og stokk. Ja, stokk — mer et motefenomen enn uttrykk for elendig helse.
Eller kanskje var det de rekonvaleserende, internerte tyskerne som holdt til på militærsykehuset i Hegdehaugsveien/Wergelandsveien som var på tur nettopp denne dagen?
Kortet er postsendt 16. mai 1917, poststemplet om bord i postvognen på tog ut av landet, men mangler frimerke fordi det istedenfor er påskrevet “Kriegsgefangenen Sendung”. Javisst, 1. verdenskrig var vår krig, den óg. Postkortet er sendt under det krigsposthistorikere betegner den 1. sensurperioden, og har derfor ikke sensurstempel. Senere på sommeren fikk de internerte forresten besøk av sine familier — så kikk gjerne to ganger på postkort du har fra denne perioden.
Krigsfangepost fra Kristiania under 1. verdenskrig er sjelden vare.
© Frimerker i Sentrum. Drevet med etherpetroleum og Wordpress.
