Noen vil ha det til at nordmenn er verdensmestre i medlemskap i foreninger. Det er i så fall en tradisjon vi har arvet, for før fjernsyn og radio var levende underholdning enten teater eller foredrag, og skikkelig populært blant de som hadde råd eller tid eller helst begge deler og flust med hushjelper. Oslos forskjellige foreninger benyttet regelmessig brevkort for møteinnkallinger og -påminnelser (sistnevnte gjerne sendt og mottatt samme dag som møtet skulle avholdes, for brevkortene var datidens tekstmelding og epost).

Her samler vi opp forskjellige brevkort med foreningstilhørighet. Bidra gjerne med dine egne, og les “hva som skjer” for 100 år siden.

Videnskapsselskapet i Kristiania bød på foredrag med kjendiser innenfor forskningsverdenen; hr. professor. dr. osv. 9 feb 1912 sto Monumentum Ancyranum på programmet, etterfulgt av evolusjonsteorien om de moderne arvelighetsundersøkelser.

Et typisk brevkort for innkalling til foreningsmøte. Valøren 3 øre tilsvarte innenlands trykksakporto, men i tidligere tider ble slike brevkort ilagt straffeporto med 4 øre av Posten dersom ordet Brevkort ikke var strøket ut.

Den konservative studenterforening avsluttet med sosialt samvær med underholdning, etter blant annet meddelelser om valgagitationen -- i 1912 eller 1918.

Videnskapsselskapet var inndelt i klasser. Her fra den matematisk-naturvitenskapelige klassen, om katalytiske virkninger og jernmalm i grunnfjellet. Merk at disse folka ikke la opp til party etterpå, slik selskapets samlede møter gjorde.

Svarsendingspost er en spennende men omtrent fullstendig forbigått og oversett epoke i norsk filateli. Se, istedenfor å sette frimerker på sendingene, trykte man dem rett på omslag, kort og konvolutter. Dette er samme prinsippet som på mye av reklame- og regningsposten du risikerer å få i kassa i dag, men til å begynne med hadde man iallfall sans nok for frimerker til å etterlikne frimerker. Disse finnes fra mange postkontor rundt i landet, og i forskjellige farger. Det var nemlig kundene eller trykkerikontaktene deres som selv foresto trykkingen, ikke Posten.

Røde merker er mest vanlig å se, for de var trykt på konvolutter — og konvolutter er nå engang det folk flest legger til side; konvolutter kan blant annet brukes til å oppbevare store mengder avvaskede frimerker i. Blå er mer sjeldne, og grønne, slik som denne banderolen for bladet Gutteliv, utgitt av Snorre AS, Thv Meyers gate 34, Grünerløkka, må du anstrenge deg litt mer for å oppdrive.

Dette omslaget er sendt til fabrikkeier Halvor Schou, sjef for Hjula Væveri, en stund landets største arbeidsplass, ved Akerselva. Han var en av sin tids mest profilerte frimerkesamlere.

Turister ble ofte møtt med en stengt smijernsport da de skulle ut for å kjøpe frimerker til sine prospektpostkort og brev heim. Søndager var alt stengt. Alt.

Redningen for de som søkte dagsfersk porto, ble frimerkeautomater. Gjennom tidene har disse eksistert av forskjellig fabrikat, og vi vet faktisk ikke hvordan frimerkene ble solgt i de første modellene. Med tiden kom det spesiallagde ruller med frimerker som passet i automater, og som vi ser her: små, praktiske frimerkehefter som ble utlevert stykkvis fra automat.

Det er klart det lukter litt frimerkesamler av et brev som dette, med pent stemplede merker og greier… for slik er filatelien: man må bestandig klage over noe. Men brevet er stemplet på en mandag, slik at frimerkene godt kan være kjøpt i automat på søndag.

I Oslo sentrum hadde Posten et eget budkorps som utelukkende tok med seg  rekommandert- og verdisentinger. De var dessuten i aksjon flere ganger om dagen: på 1880-tallet hele tre ganger daglig vasset postbudene rundt med sine verdier.

Postale spor etter denne tjenesten er relativt anonyme, med unntak av et stempel som i en periode ble plassert på sendingen: B.SEDDEL. Vi kan vel bare gjette oss til at forkortelsen står for budseddel, eller bancoseddel?

Oslo var dessuten delt inn i postdistrikter. Her ser vi at Karl Johans gate 5 lå i distrikt 19.

Men sjekk datoen, da: 1/10. Altså utlevert samme dato som brevet er postsendt under rekommandasjon fra et annet sted i byen. Temmelig utrolig å tenke på når vi i dag kan risikere å vente en hel uke på å få et rek-brev fra Grensen til Grünerløkka.

Uansett: B.SEDDEL er noe å tenke på neste gang du ser på gamle brev.

Her er det et FDC med frimerkene utgitt til OL i 1952 som er sendt og utlevert på utgivelsesdagen 1. oktober 1951.

Lenge før organisasjoner som Visit Oslo, sto Posten for en varm velkomst til post fra utlandet — iallfall hvis de trodde det var filatelister som ventet i spenning. Eksempelvis ble alt av førsteflyvninger adressert til poste restante utenlands uten reell mottaker returnert Norge og postsekken åpnet i Oslo sentrum. Ikke på flyplassen i Bærum, nei. Og stempla.

Her er det et førstedagsbrev som ikke har nådd sin adressat i USA, og er returnert til Norge. Ved ankomst Oslo er det stemplet OSLO ANK. UTLAND, akkurat som å få et stempel i passet, men så er det noen som har oppdaget at enda en gang har filatelien spilt dem et puss. Avsender er jo langt fra i Norge; derimot i Danmark. Så ut me’n igjen.

Ekte postgått, postbehandlet FDC sendt i retur fordi adressat ikke kan lokaliseres.