Aeroplanfotografering

Postkort

Aeroplanfotografering

Ingen kommentarer 03 juni 2010

De første luftpostkortene fra hovedstaden skal være fotografert fra varmluftsballonger. Men vær du sikker på at postkortmotiver sto høyt på prioriteringslista da de første flyene begynte å sirkle over Oslo sentrum. Her er det Mittet & Co som har utgitt en serie med “Kristiania fra aeroplan”. Kortet er sendt i 1922, men dessverre ikke med luftpost.

Welcome to Oslo

Posthistorie

Welcome to Oslo

Ingen kommentarer 01 juni 2010

Lenge før organisasjoner som Visit Oslo, sto Posten for en varm velkomst til post fra utlandet — iallfall hvis de trodde det var filatelister som ventet i spenning. Eksempelvis ble alt av førsteflyvninger adressert til poste restante utenlands uten reell mottaker returnert Norge og postsekken åpnet i Oslo sentrum. Ikke på flyplassen i Bærum, nei. Og stempla.

Her er det et førstedagsbrev som ikke har nådd sin adressat i USA, og er returnert til Norge. Ved ankomst Oslo er det stemplet OSLO ANK. UTLAND, akkurat som å få et stempel i passet, men så er det noen som har oppdaget at enda en gang har filatelien spilt dem et puss. Avsender er jo langt fra i Norge; derimot i Danmark. Så ut me’n igjen.

Ekte postgått, postbehandlet FDC sendt i retur fordi adressat ikke kan lokaliseres.

Hattifnatt på Karl Johan

Postkort

Hattifnatt på Karl Johan

Ingen kommentarer 10 mai 2010

Vi har her sneket oss hundre år tilbake i tid, og befinner oss i den mest trafikerte delen av Karl Johans gate. Like nedenfor dagens The Scotsman, og like overfor datidens posthus (søylepartiet ved inngangen skimtes bortenfor vogna på høyre side). De promenerende som enser fotografen stanser opp eller kikker forbauset mot kamera. Vi ser ei dame som myser gjennom vinduet til hvitevarebutikken i høyre kant, mens ei med hvit solparaply og kniplinger både her og der kanskje nettopp har vært inne hos Edw. Jakwitz’ kjolebutikk?

Kortet er sendt mellom to postkortsamlere, der mottaker var av den holdning at frimerket helst skulle stå på forsiden. Hvilket var helt kurant på den tid, skjønt samlerne var delt i to leire: enten eller. I dag er det ingen tvil om at postkortsamlerne ønsker sine kort så ubesudlet som mulig, så slike skjønnheter som dette ender med å dekorere sidene i landets mest nydelige frimerkesamlinger.

Dronningen og SABA

Postkort

Dronningen og SABA

Ingen kommentarer 09 mai 2010

En sjakkspiller i sentrum har funnet fram et reklamekort for radio: SABA — KÖNIGIN DES RUNDFUNKS.

Sjakkmostanderen bor ved Fredrikstad, og de er godt i gang med et slag… kanskje er det endatil dronningen som skal i aksjon i denne runden.

Postsjakk (i praksis kort-sjakk) over store avstander er fortsatt en viktig ingrediens i sjakk-hobbyen, men internett har forandret sporten radikalt. Enkelte finner allikevel at kosen med postkortene er det beste.

Man behøver ikke klage på dårlig tid under et parti postsjakk.

My hard is yours

Postkort

My hard is yours

Ingen kommentarer 08 mai 2010

Reklamekort var ikke bare et 1990-tallsfenomen. De aller første bildepostkortene var i praksis reklamekort, og selve forsendelsesformen var det verdens forretningsdrivende som presset på for å få innført.

Motivet av hovedstadens paradegate presenteres av Royal Remy Stivelse i pakker og esker merket Løvehovedet. Snakk om svulmende markedsføring fra svunne tider… merk at den daglige produksjonsmengde måtte med: stort skulle det være. Og stivt.

Fotofint fra Ekeberg

Postkort

Fotofint fra Ekeberg

Ingen kommentarer 04 mai 2010

Spaserturen ut fra sentrum og opp til Ekeberg var som å dra på Aker Brygge i dag: umåtelig populært, og gjerne på en snurr. Her ser vi Onkel Bjarne og tante Liv på Ekeberg, juni 1914, fotografert av Emma som da var “saa stolt, at det er svært”.

Hjemmesnekrede fotografier har ikke helt fått den tilhengerskaren man skulle tro blant postkortsamlerne, men vil ventelig tilta når det nå blir mer normalt å inkludere fotokort i sosiale sammenhenger i frimerkesamlinger.

Den korte historien om Emmas fotograferingskunst.

Da talatuten kom

Posthistorie

Da talatuten kom

Ingen kommentarer 06 april 2010

I 1880 ble den første kommersielle operasjonen med telefonsentral igangsatt i Norge. Oslo og Drammen var de utkårne som skulle få bruke dette nye leketøyet til sitt fulle. Til og med egen legetjeneste stilte telefonselskapet med til sine kunder.

Mange kjempet om å kapre markedsandeler. Oslos eget Elektrisk Bureau var en av dem; svenske L. M. Ericsson en annen. Et av Ericssons apparater fra 1881 kan du beskue på nettet fra Norsk telemuseum. Men servicenivå og leveranseproblemer må ha vært av en annen verden.

Se bare på hvordan forretningen C. Söderberg i Christiania hadde det høsten 1881:

13. august 1881: Send snarast två apparater utan batteriskåp.

10. september 1881: Her savnes to mikrometerskruer, og en gummiring til diafragmen. "De sista apparaterna äro inte goda".

22. oktober 1881: "För all del sänd några apparater straxt".

23. oktober 1881: "Var god pr omgående underrätta mig om bästa sättet att arrangera en telefon uti ett packhus der ingen ekdstad finnes och der vanliga Leclanché vill frysa. Vänter otåligt på apparater och hörtelefoner".

25. oktober 1881: För all del svara på mina bref straxt. När får jag apparaten?"

15. november 1881: "Hakon B. har nu också börjat sälja hit och ansatt en Hr N. Dietrichsen till Agent. Hans mikrofoner närma sig Blake mycket mera än Edra. Sänd genast en eller två aparater af hvad sort som helst".

For Posten i Oslo, og innbyggerne, førte telefonen til store endringer. Christiania Bypost forsvant. Det var så mye mindre bruk for den. Telefonen tok over. Akkurat som da telefaxen kom: byens firma sparket budene sine, og budbilfirma dukket opp for å dekke de sporadiske behovene. Da grønt ble moteord, forsvant jommen noen av budbilene også: sykkelbud overtok. Så kom mobiltelefonene; telefonkioskene forsvant. Deretter kom SMS, og epost ble en husholdningstjeneste. Posten forsvant. Nei, huff, der kom vi visst til å foregripe begivenhetenes gang. Det korrekte er jo at Posten omskapes til et spedisjonsselskap som innimellom håndterer reklamesendinger, enkelte brev, og noen postkort innimellom hvis da folk i det hele tatt husker på å sende dem fra sydentur. Frimerker selges for det meste i souvenirbutikker eller som abonnement; slik gjorde man i det gamle Sovjet også, og det funka godt i mange år.

Tordenskjolds skadeskutte fotsoldater

Postkort

Tordenskjolds skadeskutte fotsoldater

Ingen kommentarer 05 april 2010

Postkortmotiv med utsikt sørover Pipervika fra Tordenskjolds plass, sommerstid, en ettermiddag — to seilbåter leker seg i havnebassenget og utstikkerne er stinne av folk som venter på at pappabåtene kan ta dem ut til landstedene langs Oslofjorden. Et bybud piler forbi på plassen, lett gjenkjennelig med sin tversoverveske, mens byens bedre stilte herremenn promenerer med bowlerhatter og stokk. Ja, stokk — mer et motefenomen enn uttrykk for elendig helse.

Eller kanskje var det de rekonvaleserende, internerte tyskerne som holdt til på militærsykehuset i Hegdehaugsveien/Wergelandsveien som var på tur nettopp denne dagen?

Kortet er postsendt 16. mai 1917, poststemplet om bord i postvognen på tog ut av landet, men mangler frimerke fordi det istedenfor er påskrevet “Kriegsgefangenen Sendung”. Javisst, 1. verdenskrig var vår krig, den óg. Postkortet er sendt under det krigsposthistorikere betegner den 1. sensurperioden, og har derfor ikke sensurstempel. Senere på sommeren fikk de internerte forresten besøk av sine familier — så kikk gjerne to ganger på postkort du har fra denne perioden.

Krigsfangepost fra Kristiania under 1. verdenskrig er sjelden vare.

Christiania from Ekeberg

Postkort

Christiania from Ekeberg

Ingen kommentarer 05 april 2010

I postkortets storhetstid som kommunikasjonsmedium kunne motiver fra alle verdenshjørner beskues i salgsstativene. Her er et postkort med utsikt over Oslo trykt, distribuert, solgt og postsendt i USA — det siste tilfeldigvis av en utvandret norsky. Hun skriver blant annet: “Jeg skulde like at bo der hvor jeg har lat pilen peke. Hvad heder den pladts?”

Ja, kan du hjelpe?

Royalist i sentrum

Posthistorie

Royalist i sentrum

Ingen kommentarer 05 april 2010

Da H7-lotteriet ble avholdt etter 2. verdenskrig for å skaffe midler til landets gjenreising, ble mange millioner kort innsendt for påmelding til forhåndstrekningene. I dag kaller vi dem H7-kort. Mange av dem lukter litt brent; de er i så fall fra den siste rest av lageret som klarte seg gjennom en brann. H7-kort fra tiden før det store røykskadesalget kan du regne for å være de filatelistisk sett fineste: de som raskt ble plukket ut av frimerkesamlere.

Her har vi gleden av å presentere det desidest vakreste H7-kort som er kjent i dag: en herremann ved navn Johs. Nordahl, hjemmehørende i Muntes gate 29, praktisk talt klebet seg inn i historien med sine 17½ 10-øres kronprins Olav-frimerke som dekor foruten det nødvendige 10-øres på forsiden av et 10-øres brevkort (strengt tatt overfrankert i utgangspunktet også), for å forme kongens monogram som hadde kommet til å bety så mye for motstands- og frihetskampen under 2. verdenskrig.

H7-kortet er postlagt 17. oktober 1946 og postbehandlet ved hovedpostkontorets brevadeling mellom middag og klokken 15. Først neste morgen har et av postbudene på budavdelingen håndstemplet de resterende 17½ merker.

Kriteriet for å delta i H7-lotteriets forhåndstrekning, var å anmelde loddnummer på kort frankert med kronprins Olav.

© Frimerker i Sentrum. Drevet med etherpetroleum og Wordpress.