Frimerkesamlere har hatt EPOST i mange år, men generelt vært lite fornøyd med fenomenet: pakkepoststempler står langt nede på rangstigen over dekorative svertemerker, mest grunnet sin klumpete form og mengden sverte som merkene dermed ble tilgriset med. Det funksjonelle ved pakkepoststempler, bortsett fra at de kunne stemple mange frimerker på en gang, var at frimerkene ble skikkelig makulert. Som  her: 24 Skilling ble fra januar 1877 konvertert til 96 øre, og unnlot man å stemple slike høyvalørfrimerker ville Posten fort gå konkurs. Slik er det ikke i dag, som alle som mottar frimerkefrankert post vet: knapt et stempel å se.

Videre ble pakkepoststemplene brukt til å merke pakkeomslagene som a) pakkepost og b) med avsendersted. Mindre poststeder hadde naturlig nok mindre trafikk og rakk derfor å skrive slike opplysninger for hånd. I Christiania var det industriell effektivitet som måtte til, så man brukte stemplene — de lå jo der allikevel.

I 1898 voldte dette vansker for postmesteren i Drammen, for i Christiania hadde de skaffet seg et rundt pakkepoststempel… men det får bli en annen historie.

Innimellom ankom post fra utlandet uten at frimerkene var blitt stemplet. Slik skjer i dag også, men forskjellen, ser vi, er at før i tiden ble frimerkene stemplet før brevet ble utlevert. I dag stemples knapt innenlandspost engang, og frimerkene blir derfor brukt om igjen og om igjen. Her har et britisk 2½p frimerke blitt stemplet i Christiania i 1885. Merket er dessuten gjennomhullet (på frimerkespråket perfin, kort for perforated initials) JBH — en praksis som temmelig tidlig ble innført for å forhindre at ansatt anvendte porto til private formål eller stjal av portokassa. Tenk om det var så ille i dag også der du jobber…

Noen som vet eller kan finne ut hvilket firma eller institusjon JBH er / var?

…brukt en av de første dagene: 27 XII 77. Ja, 77-tallet på schweizerstempler i Norge er sjelden kost. Dette Christiania-stempelet ble levert av ingeniør Løvstad på verkstedet / fabrikken SYLVAN; bestilt av poststyrelsen som et forsøk på revolverende datohjul — de første i sitt slag hos oss. Som vi ser av stempelavtrykket var det ytterst fin gravering på dette stempelet, kanskje litt i tynneste laget for den hardhendte jobben med å stemple postforsendelsene, men faktisk tjenestegjorde stålklumpen til rundt 1920 da det antas omgravert — muligens til et miniatyrstempel. Sic transit osv.