Vinyl-trekk er svaret. Vinyltrekk som du designer selv, i opplag så små som 1. Og som ikke koster skjorta; levert i posten.

Hos DesignSkins Norge kan du nemlig laste opp dine favorittbilder, scans o.l. for å lage profesjonelle vinylskinn til nær sagt alle gadgets du eier. Og med copyright passert for de fleste gamle postkort, se bare på Postens julefrimerker 2011, er bare å finne fram kreativiteten. Du kan nemlig legge til tekst og grafiske former / mønstre i tillegg. Moro er det også å holde på med. Bare pass på så du ikke blir hekta

Frimerket er for lengst falt av, men ekte filatelister griner ikke over slikt: et frimerke er bare en del av helheten. Maskinstempelet lyser klart mot oss, fabrikert ved Krag Maskinfabrikk i Oslo, OSLO BR 13.5.45.19-22. Et sensurstempel, fiolett ring 1, har postkortet også fått — enda en filatelistisk höjdare. Men hva mer kan vi glede oss over ved et medtatt, sepiatonet, småformat lystrykkpostkort titulert “Oslo — Slottet” utgitt av Abels Kunstforlag, Oslo, med serienummer 5, postsendt til Sverige i mai 1945?

Jo, det som postkortsamlere ofte overser, nemlig meningen med kortet: beskjeden som opplyser og forklarer og er med på å gi bildesiden mening og en plass i den store sammenhengen.

Dette kortet ble funnet i en svær pappeske hos en handler som kunne opplyse at “hundrevis av samlere har sett gjennom den esken og alle finner noe de vil ha”. Jotakk, jeg fant noe jeg med. Som nummer hundrevisogén i rekken. Les bare hva kortet forteller:

“Oslo den 13-5-45

Vi ligger nu som du ser i Oslo. Här är liv och glädje varje dag. Nu skall jag gå i land och se när Prins Olov kommer.

Hälsningar, Nils”.

Og snipp, snapp, snute så var eventyret blitt til en, aldri så liten, norsk kulturskatt.

Et lite kulturminne fra en merkedag i Norges historie.

Da kong Haakon VII gikk i land 7. juni 1945 var imidlertid postkort-maskineriet velsmurt.

Postkortet er utgitt i 1905 av A/S Peter Alstrups Kunstforlag, Kristiania, med serienummer 394.

I nyttårshilsenen nevnes jordskjelv, og da er det snakk om jordskjelvet 28. desember 1908 i Messina, populært feriemål for hostende rikinger. Tsunamien på Sicilia tok mer enn 100.000 menneskeliv.

Begge kortene er sendt av J og K Schwartz i Bygdø allé. Disse to var og er fremdeles Norges ukronede postkortmestere, antakelig med hundretusenvis av kort sendt til samlere i utlandet. Merk at frimerkene står på forsiden, noe mange frimerke- og postkortsamlere foretrakk før i tiden fordi frimerket representerte et genuint bevis på opprinnelseslandet. Posthornfrimerket var synonymt med Norge fra 1872 til 1920-tallet.

Slike postkort bør finnes i enhver dokumentarisk eller spesialsamling av norske bruksmerker.

Egertorget for 100 år siden med trikken til Torshov.

Postkort sendt mellom datidens samlere: Her fra Schwartz'ene til Thomas Swann Harding, politiker i USA.

Her samler vi opp forskjellige brevkort med foreningstilhørighet. Bidra gjerne med dine egne, og les “hva som skjer” for 100 år siden.

Videnskapsselskapet i Kristiania bød på foredrag med kjendiser innenfor forskningsverdenen; hr. professor. dr. osv. 9 feb 1912 sto Monumentum Ancyranum på programmet, etterfulgt av evolusjonsteorien om de moderne arvelighetsundersøkelser.

Et typisk brevkort for innkalling til foreningsmøte. Valøren 3 øre tilsvarte innenlands trykksakporto, men i tidligere tider ble slike brevkort ilagt straffeporto med 4 øre av Posten dersom ordet Brevkort ikke var strøket ut.

Den konservative studenterforening avsluttet med sosialt samvær med underholdning, etter blant annet meddelelser om valgagitationen -- i 1912 eller 1918.

Videnskapsselskapet var inndelt i klasser. Her fra den matematisk-naturvitenskapelige klassen, om katalytiske virkninger og jernmalm i grunnfjellet. Merk at disse folka ikke la opp til party etterpå, slik selskapets samlede møter gjorde.

Røde merker er mest vanlig å se, for de var trykt på konvolutter — og konvolutter er nå engang det folk flest legger til side; konvolutter kan blant annet brukes til å oppbevare store mengder avvaskede frimerker i. Blå er mer sjeldne, og grønne, slik som denne banderolen for bladet Gutteliv, utgitt av Snorre AS, Thv Meyers gate 34, Grünerløkka, må du anstrenge deg litt mer for å oppdrive.

Dette omslaget er sendt til fabrikkeier Halvor Schou, sjef for Hjula Væveri, en stund landets største arbeidsplass, ved Akerselva. Han var en av sin tids mest profilerte frimerkesamlere.

Fra Wikipedia sakser vi:

«Norge» var et mellomstort, halvstivt luftskip bygget i Italia av ingeniøren og offiseren Umberto Nobile. Roald Amundsen og Umberto Nobile benyttet luftskipet til å fly over Nordpolen i 1926. Det var også første gang at noe luftfartøy gjennomførte en flyvning mellom Europa og Amerika over Arktis.

En filatelistisk godbit som dette måtte man nok sende rekommandert hvis postkortet skulle klare turen helt til Bulgaria, da som nå.

Redningen for de som søkte dagsfersk porto, ble frimerkeautomater. Gjennom tidene har disse eksistert av forskjellig fabrikat, og vi vet faktisk ikke hvordan frimerkene ble solgt i de første modellene. Med tiden kom det spesiallagde ruller med frimerker som passet i automater, og som vi ser her: små, praktiske frimerkehefter som ble utlevert stykkvis fra automat.

Det er klart det lukter litt frimerkesamler av et brev som dette, med pent stemplede merker og greier… for slik er filatelien: man må bestandig klage over noe. Men brevet er stemplet på en mandag, slik at frimerkene godt kan være kjøpt i automat på søndag.

Postale spor etter denne tjenesten er relativt anonyme, med unntak av et stempel som i en periode ble plassert på sendingen: B.SEDDEL. Vi kan vel bare gjette oss til at forkortelsen står for budseddel, eller bancoseddel?

Oslo var dessuten delt inn i postdistrikter. Her ser vi at Karl Johans gate 5 lå i distrikt 19.

Men sjekk datoen, da: 1/10. Altså utlevert samme dato som brevet er postsendt under rekommandasjon fra et annet sted i byen. Temmelig utrolig å tenke på når vi i dag kan risikere å vente en hel uke på å få et rek-brev fra Grensen til Grünerløkka.

Uansett: B.SEDDEL er noe å tenke på neste gang du ser på gamle brev.

Her er det et FDC med frimerkene utgitt til OL i 1952 som er sendt og utlevert på utgivelsesdagen 1. oktober 1951.