Kommunebygningen står det på dette postkortet. Det betyr neppe at alle Oslo kommunes folk var samlet der, men kanskje at kommunen eide bygget? Kjenner du deg igjen, så si ifra!
Postkortet er utgitt i 1905 av A/S Peter Alstrups Kunstforlag, Kristiania, med serienummer 394.
Nyttårskort med motiv fra Karl Johan. Foruten trikker, folk og slottet, skimter vi reklameskiltet for Thomas Cook Tours, butikkhjørnet med tobakksforretningen Havannamagasinet, J Gløersen & Co Vine, spirituosa & cigarer. Samt kontorvinduet til Overretssagfører Jacob Torkildsen.
I nyttårshilsenen nevnes jordskjelv, og da er det snakk om jordskjelvet 28. desember 1908 i Messina, populært feriemål for hostende rikinger. Tsunamien på Sicilia tok mer enn 100.000 menneskeliv.
Bytrikken er et kjærkomment postkortmotiv. Her er et vognsett på vei til Torshov.
Begge kortene er sendt av J og K Schwartz i Bygdø allé. Disse to var og er fremdeles Norges ukronede postkortmestere, antakelig med hundretusenvis av kort sendt til samlere i utlandet. Merk at frimerkene står på forsiden, noe mange frimerke- og postkortsamlere foretrakk før i tiden fordi frimerket representerte et genuint bevis på opprinnelseslandet. Posthornfrimerket var synonymt med Norge fra 1872 til 1920-tallet.
Slike postkort bør finnes i enhver dokumentarisk eller spesialsamling av norske bruksmerker.
Egertorget for 100 år siden med trikken til Torshov.
Postkort sendt mellom datidens samlere: Her fra Schwartz'ene til Thomas Swann Harding, politiker i USA.
Noen vil ha det til at nordmenn er verdensmestre i medlemskap i foreninger. Det er i så fall en tradisjon vi har arvet, for før fjernsyn og radio var levende underholdning enten teater eller foredrag, og skikkelig populært blant de som hadde råd eller tid eller helst begge deler og flust med hushjelper. Oslos forskjellige foreninger benyttet regelmessig brevkort for møteinnkallinger og -påminnelser (sistnevnte gjerne sendt og mottatt samme dag som møtet skulle avholdes, for brevkortene var datidens tekstmelding og epost).
Her samler vi opp forskjellige brevkort med foreningstilhørighet. Bidra gjerne med dine egne, og les “hva som skjer” for 100 år siden.
Videnskapsselskapet i Kristiania bød på foredrag med kjendiser innenfor forskningsverdenen; hr. professor. dr. osv. 9 feb 1912 sto Monumentum Ancyranum på programmet, etterfulgt av evolusjonsteorien om de moderne arvelighetsundersøkelser.
Et typisk brevkort for innkalling til foreningsmøte. Valøren 3 øre tilsvarte innenlands trykksakporto, men i tidligere tider ble slike brevkort ilagt straffeporto med 4 øre av Posten dersom ordet Brevkort ikke var strøket ut.
Den konservative studenterforening avsluttet med sosialt samvær med underholdning, etter blant annet meddelelser om valgagitationen -- i 1912 eller 1918.
Videnskapsselskapet var inndelt i klasser. Her fra den matematisk-naturvitenskapelige klassen, om katalytiske virkninger og jernmalm i grunnfjellet. Merk at disse folka ikke la opp til party etterpå, slik selskapets samlede møter gjorde.
Svarsendingspost er en spennende men omtrent fullstendig forbigått og oversett epoke i norsk filateli. Se, istedenfor å sette frimerker på sendingene, trykte man dem rett på omslag, kort og konvolutter. Dette er samme prinsippet som på mye av reklame- og regningsposten du risikerer å få i kassa i dag, men til å begynne med hadde man iallfall sans nok for frimerker til å etterlikne frimerker. Disse finnes fra mange postkontor rundt i landet, og i forskjellige farger. Det var nemlig kundene eller trykkerikontaktene deres som selv foresto trykkingen, ikke Posten.
Røde merker er mest vanlig å se, for de var trykt på konvolutter — og konvolutter er nå engang det folk flest legger til side; konvolutter kan blant annet brukes til å oppbevare store mengder avvaskede frimerker i. Blå er mer sjeldne, og grønne, slik som denne banderolen for bladet Gutteliv, utgitt av Snorre AS, Thv Meyers gate 34, Grünerløkka, må du anstrenge deg litt mer for å oppdrive.
Dette omslaget er sendt til fabrikkeier Halvor Schou, sjef for Hjula Væveri, en stund landets største arbeidsplass, ved Akerselva. Han var en av sin tids mest profilerte frimerkesamlere.
Luftskip-flyvninger har fått en spesiell plass i aerofilatelien (et uttrykk for å samle særskilt på luftpost), og da de først dukket opp på himmelen, skremte de vannet av småungene på bakken. Her er det luftskipet Norge som glir over slottet; kortet er postgått i 1926. Var det kan hende noen norske dignitærer om bord?
Fra Wikipedia sakser vi:
«Norge» var et mellomstort, halvstivt luftskip bygget i Italia av ingeniøren og offiseren Umberto Nobile. Roald Amundsen og Umberto Nobile benyttet luftskipet til å fly over Nordpolen i 1926. Det var også første gang at noe luftfartøy gjennomførte en flyvning mellom Europa og Amerika over Arktis.
En filatelistisk godbit som dette måtte man nok sende rekommandert hvis postkortet skulle klare turen helt til Bulgaria, da som nå.
Turister ble ofte møtt med en stengt smijernsport da de skulle ut for å kjøpe frimerker til sine prospektpostkort og brev heim. Søndager var alt stengt. Alt.
Redningen for de som søkte dagsfersk porto, ble frimerkeautomater. Gjennom tidene har disse eksistert av forskjellig fabrikat, og vi vet faktisk ikke hvordan frimerkene ble solgt i de første modellene. Med tiden kom det spesiallagde ruller med frimerker som passet i automater, og som vi ser her: små, praktiske frimerkehefter som ble utlevert stykkvis fra automat.
Det er klart det lukter litt frimerkesamler av et brev som dette, med pent stemplede merker og greier… for slik er filatelien: man må bestandig klage over noe. Men brevet er stemplet på en mandag, slik at frimerkene godt kan være kjøpt i automat på søndag.
I Oslo sentrum hadde Posten et eget budkorps som utelukkende tok med seg rekommandert- og verdisentinger. De var dessuten i aksjon flere ganger om dagen: på 1880-tallet hele tre ganger daglig vasset postbudene rundt med sine verdier.
Postale spor etter denne tjenesten er relativt anonyme, med unntak av et stempel som i en periode ble plassert på sendingen: B.SEDDEL. Vi kan vel bare gjette oss til at forkortelsen står for budseddel, eller bancoseddel?
Oslo var dessuten delt inn i postdistrikter. Her ser vi at Karl Johans gate 5 lå i distrikt 19.
Men sjekk datoen, da: 1/10. Altså utlevert samme dato som brevet er postsendt under rekommandasjon fra et annet sted i byen. Temmelig utrolig å tenke på når vi i dag kan risikere å vente en hel uke på å få et rek-brev fra Grensen til Grünerløkka.
Uansett: B.SEDDEL er noe å tenke på neste gang du ser på gamle brev.
Her er det et FDC med frimerkene utgitt til OL i 1952 som er sendt og utlevert på utgivelsesdagen 1. oktober 1951.
De første luftpostkortene fra hovedstaden skal være fotografert fra varmluftsballonger. Men vær du sikker på at postkortmotiver sto høyt på prioriteringslista da de første flyene begynte å sirkle over Oslo sentrum. Her er det Mittet & Co som har utgitt en serie med “Kristiania fra aeroplan”. Kortet er sendt i 1922, men dessverre ikke med luftpost.
Lenge før organisasjoner som Visit Oslo, sto Posten for en varm velkomst til post fra utlandet — iallfall hvis de trodde det var filatelister som ventet i spenning. Eksempelvis ble alt av førsteflyvninger adressert til poste restante utenlands uten reell mottaker returnert Norge og postsekken åpnet i Oslo sentrum. Ikke på flyplassen i Bærum, nei. Og stempla.
Her er det et førstedagsbrev som ikke har nådd sin adressat i USA, og er returnert til Norge. Ved ankomst Oslo er det stemplet OSLO ANK. UTLAND, akkurat som å få et stempel i passet, men så er det noen som har oppdaget at enda en gang har filatelien spilt dem et puss. Avsender er jo langt fra i Norge; derimot i Danmark. Så ut me’n igjen.
Ekte postgått, postbehandlet FDC sendt i retur fordi adressat ikke kan lokaliseres.
© Frimerker i Sentrum. Drevet med etherpetroleum og Wordpress.
