Slitent postkort med motiv av slottet, brukt langt etter sin utgivelsestid, og — drumroll — sikkert hentet opp fra kjeller eller loft hos Oslos bokhandlere / kiosker i frigjøringsrusen de herlige maidagene 1945.
Frimerket er for lengst falt av, men ekte filatelister griner ikke over slikt: et frimerke er bare en del av helheten. Maskinstempelet lyser klart mot oss, fabrikert ved Krag Maskinfabrikk i Oslo, OSLO BR 13.5.45.19-22. Et sensurstempel, fiolett ring 1, har postkortet også fått — enda en filatelistisk höjdare. Men hva mer kan vi glede oss over ved et medtatt, sepiatonet, småformat lystrykkpostkort titulert “Oslo — Slottet” utgitt av Abels Kunstforlag, Oslo, med serienummer 5, postsendt til Sverige i mai 1945?
Jo, det som postkortsamlere ofte overser, nemlig meningen med kortet: beskjeden som opplyser og forklarer og er med på å gi bildesiden mening og en plass i den store sammenhengen.
Dette kortet ble funnet i en svær pappeske hos en handler som kunne opplyse at “hundrevis av samlere har sett gjennom den esken og alle finner noe de vil ha”. Jotakk, jeg fant noe jeg med. Som nummer hundrevisogén i rekken. Les bare hva kortet forteller:
“Oslo den 13-5-45
Vi ligger nu som du ser i Oslo. Här är liv och glädje varje dag. Nu skall jag gå i land och se när Prins Olov kommer.
Hälsningar, Nils”.
Og snipp, snapp, snute så var eventyret blitt til en, aldri så liten, norsk kulturskatt.
Et lite kulturminne fra en merkedag i Norges historie.
Da kong Haakon VII gikk i land 7. juni 1945 var imidlertid postkort-maskineriet velsmurt.
