Klubbinfo
08 november 2009
Klubben
Sentrum filatelistklubb ble stiftet 1. desember 1930 under navnet Arbeidernes Filatelistklubb, og var politisk preget det første tiåret. Således het det i klubblovens § 3: ”Medlem kan enhver bli som er faglig eller politisk organisert”. Klubben var en kort periode på trettitallet også medlem av den Filatelistiske Arbeiderinternasjonalen som ble opprettet i Wien. På den tiden eksisterte faktisk et klasseskille som strakte seg helt inn i idretts- og hobbyvirksomheten.
Krigsårene fjernet gamle motsetninger og AFK fant etter hvert sin naturlige plass innen den organiserte filateli. Klubben ble medlem av Norsk Filatelistforbund i 1942 og var medlem fram til 1971. Etter utmeldelsen ble medlemsskapet i forbundet gjenopprettet 1976. Tidlig på førtitallet ble det ført samtaler med OFK om en mulig sammenslutning uten resultat. Lignende samtaler fant sted med Frimerke Ringen Posthorn på 70-tallet, men klubben greide også den gang å holde fast på sin selvstendighet og sitt særpreg, og er fortsatt det tredje alternativet i Oslo-området. Ørlite rundere i kanten, kan vi kanskje legge til.
Klubbens historie har vært preget av både opp- og nedgangstider. Noen ganger hang nok eksistensen i en tynn tråd, men da dukket det gjerne opp ildsjeler som fikk den på bena igjen. Ved inngangen til 1980-årene var klubben inne i en god periode og 50-års jubileet ble feiret med utstilling og stor jubileumsfest. Etter en ny nedgangsperiode gikk man til det skritt å skifte navn til ”Sentrum filatelistklubb” — uten at det hjalp nevneverdig.
Sakte men sikkert har klubben de senere årene funnet tilbake til det som i dag er dens største aktivum — det gode samlermiljøet. Klubben har tradisjon for nettopp å ta vare på ”den vanlige samler”. Den beskjedne opprinnelsen og møtevirksomheten utover i trettiåra viste at pionerene hadde evne til å skape samlerglede med små midler. De hadde ikke behov for kostbare sjeldenheter for å glede seg over sin hobby og tilfredsstille samlertrangen.
Den grunnleggende tanken var at en gjennom samarbeid og byttevirksomhet skulle heve det enkelte medlemmets filatelistiske nivå uten bruk av store summer. Dette er samlerglede i praksis og gjelder fortsatt. Vi pleier også å finne tid til sosialt samvær — uformell prat etter klubbmøtene, avslutning på møtesesongen i maritimt miljø, årsfester og større jubileumsfester. Klubben har ikke eget medlemsblad, men medlemmene benytter istedenfor Norsk Filatelistisk Tidsskrift når de har noe å formidle. Ikke bare sparer vi penger for klubben og trær for ozonlaget, men vi er også med på å styrke samholdet rundt et felles frimerkeblad i Norge.
Etter mange år i Keysersgate 1 og to perioder i Seilduksgata 11, sist i sjakklubben Stjernens lokaler, samt en håndfull år i Deichmanske bibliotek på Schous plass — en av Løkkas mange skatter — har vi nå funnet en koselig og hjertevarm møteplass i Dagligstuen (…ikke den på Continental, nei) i Lilleborg kirke.
