Kapp det gode håp har et lite hjørne reservert i alle frimerkesamleres underbevissthet takket være sine berømte trekantede frimerker. Allerede i 1853, mens man i Norge fortsatt debatterte om frimerker kunne være tjenlig til noe, så verdens først ikke-firkantede frimerker dagens lys. De viste, som så mange klassiske frimerker, litt naken kvinnehud — omtrent nok til å få enhver smågutt hekta på den nyoppfunne sporten frimerkesamling. Den vakre damens navn var Hope, og hun var visst litt av en ledestjerne for alle verdens langveisfarende sjømenn. Legenden vil også ha det til at verdens mest kjente frimerkefirma, Stanley Gibbons i London, ble en suksess takket være en skipssekk full av trekanter. På grunn av treg kommunikasjon med frimerketilvirkerne i England, har Kappstaden også utgitt provisoriske utgaver med mye klabb og babb — og dertil hørende feberopphetede priser på enkelte av merkene. Men de fleste trekantene er overkommelige i pris og utbredelse, slik at du godt kan putte et i samlingen din “bare for moro skyld” — forresten også det første frimerket utgitt på det afrikanske kontinent.

Hope har fått på seg mer klær og klokelig tatt med seg mat og vindruer for å lokke til seg sjøfarende. Ansiktstrekk på små motiver er nærmest umulig å få konsise, så det finnes utallige variasjoner av Hope — gotta catch'em all, liksom.

I 1857 var det kolonien Natal som tro til med frimerker. De tok ingen sjanser, men valgte en perlekjedekledd dronning Victoria som motiv etter et portrett av kunstneren A E Chalon. Åkke som, en etter omstendighetene vakker Victoria som skulle komme til å sjarmere en rekke senere generasjoner i senk.

De sørlige afrikanske territorienes brokete historie siden portugiserne først seilte forbi i 1498 er en utfordring å følge med på, men la oss nå forsøke: Den Sør-Afrikanske Republikk, senere hetende Transvaal, kom med frimerker i 1869; Oranjefristaten i 1866. Med boerkrigene fikk frimerkealbumene også behov for Zululand, Stellaland og andre filatelistiske blaff. Samtidig fikk også de første generasjoner posthistorikere noe å stikke nesen sin i — men for det meste vasket de frimerkene av konvoluttene. Fra sammenslåingen av republikkene og koloniene i 1910 til Union of South Africa/Unie van Zuid Afrika kom på frimerker i 1913 kunne nemlig alt av kurserende frimerker benyttes hvor det skulle være. Artig og ettertraktet, kan du tro.

Den Sør-Afrikanske Republikk, Transvaal, utga kontinentets første særmerke i 1895. Motivet er symbolrikt og viser blant annet posttog og postdiligence. Anledningen var innføringen av 1p som portosats for innenlandsbrev og utenlandsbrevkort, derav rødlig farge iht UPUs regler.

Oranjestaten var og forble tro til appelsiner. Det hjalp lite mot kuler og krutt. Mon tro stedsnavnet LADYBRAND stammer fra en ilandsatt kone av norske kaptein Brand?

Etter 1. verdenskrig dukket det også opp frimerker overtrykket SWA. Dette var den inntil da tyske kolonien Sør-Vest Afrika, i dag Namibia, som på frimerker ble hetende Suidwes Afrika.

Råvarer som metall, edelstener og olje har vært krigsbytter siden den første boerkrigen i 1880.

I 1925 forsvant boerspråket fra merker; afrikaans kom inn istedenfor, gjerne alternerende, og dermed dobbelt opp av enkelte merker. Slik holdt de på til 1952 da begge språk fikk plass. I 1961 flagget landet ut av det britiske samveldet, og i 1966 ble de kjent som RSA, men frimerkene gikk tilbake til South Africa da Nelson Mandela ble valgt til president u 1993. Og allerede påfølgende år samlet atter samveldesamlerne Sør-Afrika.

Da apartheid-systemet gikk styresmaktene til hodet som verst på 1970-tallet, dukket det også opp frimerker fra deportasjonsstatene Ciskei, Transkei, Venda og den ingen av oss klarer å uttale: Bophuthatswana.

Sannelig samler vi mye rart på Grünerløkka.

Knapt en frimerkepakke med "hele verden" har unngått denne sjømannen. Hvor mange har du?

Som frimerkeland har USA vært involvert i omtrent alt, så det går an å samle hva det skulle være mellom himmel og jord. Nasjonale frimerker ble utgitt første gang i 1847. Før den tid hadde en privatpost i New York City hatt merker i 1842, og fra 1845 fikk postmestre anledning til å utstede frimerker ved behov. Motivsamlere har mye å takke USPS for i og med at de første motivfrimerkene så dagens lys her i 1869. 20+ år senere fikk etaten også skylden for å ødelegge frimerkehobbyen da de tro til med skyhøye valører på frimerker som bare var beregnet på samlere — Columbusseriens $1, 2, 3, 4 og $5. Slike innkjøpssummer kunne datidens filatelister ha innlemmet et hundretalls Norge nr 1 i samlingen for. Men det var da. Snart blomstret det Columbus-frimerker over hele verden, og de første motivfilatelistene kunne endelig bygge svære samlinger. I 1898 klarte også USA å plassere den første nordmannen på et frimerke noensinne. I intet mindre enn 159,720,800 eksemplarer av et 2-cents frimerke fra Trans-Mississippi eller Omaha-serien som den også kalles. At han skjulte hodet sitt bak hatten idet fotografen knipset bildet som frimerket ble gravert etter, medga han senere at var noe urutinert. Men heilnorsk, vil sikkert noen ønske å legge til. Hvem han var?

3c "banknote" med motiv George Washington og "fancy cancel" E. Spesielle stempelavtrykk er et umåtelig populært samleområde på USAs frimerker. Om du heter Erik, klarer du fint å stave navnet ditt.

Den mest vanlige av The Prexies: 3c Jefferson som var innenlandsporto i en mannsalder. Her med litt forskjøvet sentrering.

I hvert fall ikke president i USA. Tradisjonen i USA var nemlig å sette tidligere generasjoners presidenter på frimerkene. Flere har blitt legendariske, frimerkene altså, med “Black Jack” som det merket flest kjenner igjen: 2 cents sort med fullformat portrett av Andrew Jackson. Så mye svartmaling han fikk gjennomgå av poststempler lærte toppene i USPS en lekse: mindre portretter heretter. De forskjellige frimerkeseriene med presidentene har vunnet mange tilhengere, men størst oppslutning har kanskje serien fra 1938 og et tjuetalls år fremover: Prexies. Disse er fargegilde, trykt i utrolige opplag, i utallige formater, og tagget så det holder både nord og sørøst, på alt som finnes av papirtyper, med de rareste gummiblandinger, og til portosatser som tidvis er supersjeldne blant posthistorikere. Slik blir det filatelistisk buzz av. Senere frimerkeserier har trukket fram flere presidenter, amerikanske helter, hverdagshelter, berømte personer, americana, og kjendiser. Særlig Americana-serien har blitt populær på grunn av sine klare og visuelt enkle motiver med blant annet tekniske nyvinninger gjennom historien. “Popcorn Wagon” er en personlig favoritt.

Av særfrimerker, altså ikke bruksseriene, men de dobbelt så store, fargerike og motivgrandiose frimerkene, har USA etter hvert utgitt så mange at jeg helt har falt av lasset. Jeg tar vare på det som dumper inn med post en gang imellom, for moderne, ekte postgåtte og fremdeles pene frimerker fra USA er direkte sjeldent. Takket være tidligere generasjoners filatelister og frimerkespekulanter, benyttes fryktelig mye gamle merker som porto. At det samme vil skje med moderne merker, er det ikke tvil i min sjel om, men det er lenge til vi ser dem på den måten: Hvis det står 3c på et postfriskt frimerke fra USA i 1952, så er det verd omtrent 3c. Kanskje litt under. Til gjengjeld har samlere, handlere og spekulanter de siste 15-20 år funnet en ny måte å få ut verdier av gamle lagre med postfriske merker: gradering (“Graded Stamps”). Dette konseptet går rett og slett ut på at man gir en punkt-karakter til frimerker basert på sentrering, fargefriskhet/helhetsinntrykk, og gummiering (eventuelt også stempling). Sentreringen veier tyngst, for med så stor produksjon som USPS har hatt, blir det mye feil. “Graded Stamps” kapsles inn i plast (av alle mulige ting, kors-kors) og håndteres på samme vis som myntsamlere gjør med sitt. Derfor er det ikke uvanlig å se nesten-helark der et eller to eller tre frimerker er fjernet, mens resten av merkene går til rimelig porto — for de ene graderte merket kan antakelig omsettes for mange titalls ganger arkprisen. Ubrukt USA fra 1945 til 1975 er derfor blitt en hobby som du knapt holder på mer enn i tre helger. Til gjengjeld kan samlere kose seg med merker der mye gikk gæærnt under produksjonen! Mange slike har funnet veien inn i motivsamlinger nettopp fordi de skiller seg ut, og fordi de ikke behøver være spesielt dyre eller vanskelige å få tak i. Motivene gjenspeiler gjerne strømninger i samfunnet, om enn noe forsinket, men har gjort USAs frimerker til en gedigen samtidshistoriebok når de ordnes deretter — av en frimerkesamler.

Mye sosiallærdom og forholdsregler for vitenskap kan høstes fra tilfellet Clara Maass. Du finner mer om henne på Wikipedia. I vårt tilfelle har USPS vært uheldig med perforatoren.

En grom nettside med informasjon om USAs frimerker heter 1847USA; en titt innom anbefales.

Haiti er et av verdens morsomste samleområder. Iallfall i klassisk tid. Årsaken er delvis at Haitis første frimerker utkom da filatelistene hadde erobret hele verden, dels statens overkorrupte bank- og postvesen, slik at mye rart foregikk for å tilfredsstille altetende åtselfilatelister, og til sist de klin kokos diktatorene som på ubegripelig vis kom til å regjere og herje, og sikkert også harve over, nasjonen.

I går kveld truet en serie jordskjelv med å lage pukkstein av Haiti. Selv om du ikke samler Haiti ennå, kan du donere midler til nødhjelp for jordskjelvofrene via UNICEF Norge. (Velg Nødhjelp Haiti i rullgardinen).