Kapp det gode håp har et lite hjørne reservert i alle frimerkesamleres underbevissthet takket være sine berømte trekantede frimerker. Allerede i 1853, mens man i Norge fortsatt debatterte om frimerker kunne være tjenlig til noe, så verdens først ikke-firkantede frimerker dagens lys. De viste, som så mange klassiske frimerker, litt naken kvinnehud — omtrent nok til å få enhver smågutt hekta på den nyoppfunne sporten frimerkesamling. Den vakre damens navn var Hope, og hun var visst litt av en ledestjerne for alle verdens langveisfarende sjømenn. Legenden vil også ha det til at verdens mest kjente frimerkefirma, Stanley Gibbons i London, ble en suksess takket være en skipssekk full av trekanter. På grunn av treg kommunikasjon med frimerketilvirkerne i England, har Kappstaden også utgitt provisoriske utgaver med mye klabb og babb — og dertil hørende feberopphetede priser på enkelte av merkene. Men de fleste trekantene er overkommelige i pris og utbredelse, slik at du godt kan putte et i samlingen din “bare for moro skyld” — forresten også det første frimerket utgitt på det afrikanske kontinent.
Hope har fått på seg mer klær og klokelig tatt med seg mat og vindruer for å lokke til seg sjøfarende. Ansiktstrekk på små motiver er nærmest umulig å få konsise, så det finnes utallige variasjoner av Hope — gotta catch'em all, liksom.
I 1857 var det kolonien Natal som tro til med frimerker. De tok ingen sjanser, men valgte en perlekjedekledd dronning Victoria som motiv etter et portrett av kunstneren A E Chalon. Åkke som, en etter omstendighetene vakker Victoria som skulle komme til å sjarmere en rekke senere generasjoner i senk.
De sørlige afrikanske territorienes brokete historie siden portugiserne først seilte forbi i 1498 er en utfordring å følge med på, men la oss nå forsøke: Den Sør-Afrikanske Republikk, senere hetende Transvaal, kom med frimerker i 1869; Oranjefristaten i 1866. Med boerkrigene fikk frimerkealbumene også behov for Zululand, Stellaland og andre filatelistiske blaff. Samtidig fikk også de første generasjoner posthistorikere noe å stikke nesen sin i — men for det meste vasket de frimerkene av konvoluttene. Fra sammenslåingen av republikkene og koloniene i 1910 til Union of South Africa/Unie van Zuid Afrika kom på frimerker i 1913 kunne nemlig alt av kurserende frimerker benyttes hvor det skulle være. Artig og ettertraktet, kan du tro.
Den Sør-Afrikanske Republikk, Transvaal, utga kontinentets første særmerke i 1895. Motivet er symbolrikt og viser blant annet posttog og postdiligence. Anledningen var innføringen av 1p som portosats for innenlandsbrev og utenlandsbrevkort, derav rødlig farge iht UPUs regler.
Oranjestaten var og forble tro til appelsiner. Det hjalp lite mot kuler og krutt. Mon tro stedsnavnet LADYBRAND stammer fra en ilandsatt kone av norske kaptein Brand?
Etter 1. verdenskrig dukket det også opp frimerker overtrykket SWA. Dette var den inntil da tyske kolonien Sør-Vest Afrika, i dag Namibia, som på frimerker ble hetende Suidwes Afrika.
Råvarer som metall, edelstener og olje har vært krigsbytter siden den første boerkrigen i 1880.
I 1925 forsvant boerspråket fra merker; afrikaans kom inn istedenfor, gjerne alternerende, og dermed dobbelt opp av enkelte merker. Slik holdt de på til 1952 da begge språk fikk plass. I 1961 flagget landet ut av det britiske samveldet, og i 1966 ble de kjent som RSA, men frimerkene gikk tilbake til South Africa da Nelson Mandela ble valgt til president u 1993. Og allerede påfølgende år samlet atter samveldesamlerne Sør-Afrika.
Da apartheid-systemet gikk styresmaktene til hodet som verst på 1970-tallet, dukket det også opp frimerker fra deportasjonsstatene Ciskei, Transkei, Venda og den ingen av oss klarer å uttale: Bophuthatswana.
Sannelig samler vi mye rart på Grünerløkka.
Knapt en frimerkepakke med "hele verden" har unngått denne sjømannen. Hvor mange har du?
