Nyttårskort med motiv fra Karl Johan. Foruten trikker, folk og slottet, skimter vi reklameskiltet for Thomas Cook Tours, butikkhjørnet med tobakksforretningen Havannamagasinet, J Gløersen & Co Vine, spirituosa & cigarer. Samt kontorvinduet til Overretssagfører Jacob Torkildsen.

I nyttårshilsenen nevnes jordskjelv, og da er det snakk om jordskjelvet 28. desember 1908 i Messina, populært feriemål for hostende rikinger. Tsunamien på Sicilia tok mer enn 100.000 menneskeliv.

Bytrikken er et kjærkomment postkortmotiv. Her er et vognsett på vei til Torshov.

Begge kortene er sendt av J og K Schwartz i Bygdø allé. Disse to var og er fremdeles Norges ukronede postkortmestere, antakelig med hundretusenvis av kort sendt til samlere i utlandet. Merk at frimerkene står på forsiden, noe mange frimerke- og postkortsamlere foretrakk før i tiden fordi frimerket representerte et genuint bevis på opprinnelseslandet. Posthornfrimerket var synonymt med Norge fra 1872 til 1920-tallet.

Slike postkort bør finnes i enhver dokumentarisk eller spesialsamling av norske bruksmerker.

Egertorget for 100 år siden med trikken til Torshov.

Postkort sendt mellom datidens samlere: Her fra Schwartz'ene til Thomas Swann Harding, politiker i USA.

Noen vil ha det til at nordmenn er verdensmestre i medlemskap i foreninger. Det er i så fall en tradisjon vi har arvet, for før fjernsyn og radio var levende underholdning enten teater eller foredrag, og skikkelig populært blant de som hadde råd eller tid eller helst begge deler og flust med hushjelper. Oslos forskjellige foreninger benyttet regelmessig brevkort for møteinnkallinger og -påminnelser (sistnevnte gjerne sendt og mottatt samme dag som møtet skulle avholdes, for brevkortene var datidens tekstmelding og epost).

Her samler vi opp forskjellige brevkort med foreningstilhørighet. Bidra gjerne med dine egne, og les “hva som skjer” for 100 år siden.

Videnskapsselskapet i Kristiania bød på foredrag med kjendiser innenfor forskningsverdenen; hr. professor. dr. osv. 9 feb 1912 sto Monumentum Ancyranum på programmet, etterfulgt av evolusjonsteorien om de moderne arvelighetsundersøkelser.

Et typisk brevkort for innkalling til foreningsmøte. Valøren 3 øre tilsvarte innenlands trykksakporto, men i tidligere tider ble slike brevkort ilagt straffeporto med 4 øre av Posten dersom ordet Brevkort ikke var strøket ut.

Den konservative studenterforening avsluttet med sosialt samvær med underholdning, etter blant annet meddelelser om valgagitationen -- i 1912 eller 1918.

Videnskapsselskapet var inndelt i klasser. Her fra den matematisk-naturvitenskapelige klassen, om katalytiske virkninger og jernmalm i grunnfjellet. Merk at disse folka ikke la opp til party etterpå, slik selskapets samlede møter gjorde.

Svarsendingspost er en spennende men omtrent fullstendig forbigått og oversett epoke i norsk filateli. Se, istedenfor å sette frimerker på sendingene, trykte man dem rett på omslag, kort og konvolutter. Dette er samme prinsippet som på mye av reklame- og regningsposten du risikerer å få i kassa i dag, men til å begynne med hadde man iallfall sans nok for frimerker til å etterlikne frimerker. Disse finnes fra mange postkontor rundt i landet, og i forskjellige farger. Det var nemlig kundene eller trykkerikontaktene deres som selv foresto trykkingen, ikke Posten.

Røde merker er mest vanlig å se, for de var trykt på konvolutter — og konvolutter er nå engang det folk flest legger til side; konvolutter kan blant annet brukes til å oppbevare store mengder avvaskede frimerker i. Blå er mer sjeldne, og grønne, slik som denne banderolen for bladet Gutteliv, utgitt av Snorre AS, Thv Meyers gate 34, Grünerløkka, må du anstrenge deg litt mer for å oppdrive.

Dette omslaget er sendt til fabrikkeier Halvor Schou, sjef for Hjula Væveri, en stund landets største arbeidsplass, ved Akerselva. Han var en av sin tids mest profilerte frimerkesamlere.

Luftskip-flyvninger har fått en spesiell plass i aerofilatelien (et uttrykk for å samle særskilt på luftpost), og da de først dukket opp på himmelen, skremte de vannet av småungene på bakken. Her er det luftskipet Norge som glir over slottet; kortet er postgått i 1926. Var det kan hende noen norske dignitærer om bord?

Fra Wikipedia sakser vi:

«Norge» var et mellomstort, halvstivt luftskip bygget i Italia av ingeniøren og offiseren Umberto Nobile. Roald Amundsen og Umberto Nobile benyttet luftskipet til å fly over Nordpolen i 1926. Det var også første gang at noe luftfartøy gjennomførte en flyvning mellom Europa og Amerika over Arktis.

En filatelistisk godbit som dette måtte man nok sende rekommandert hvis postkortet skulle klare turen helt til Bulgaria, da som nå.