Turister ble ofte møtt med en stengt smijernsport da de skulle ut for å kjøpe frimerker til sine prospektpostkort og brev heim. Søndager var alt stengt. Alt.

Redningen for de som søkte dagsfersk porto, ble frimerkeautomater. Gjennom tidene har disse eksistert av forskjellig fabrikat, og vi vet faktisk ikke hvordan frimerkene ble solgt i de første modellene. Med tiden kom det spesiallagde ruller med frimerker som passet i automater, og som vi ser her: små, praktiske frimerkehefter som ble utlevert stykkvis fra automat.

Det er klart det lukter litt frimerkesamler av et brev som dette, med pent stemplede merker og greier… for slik er filatelien: man må bestandig klage over noe. Men brevet er stemplet på en mandag, slik at frimerkene godt kan være kjøpt i automat på søndag.

I Oslo sentrum hadde Posten et eget budkorps som utelukkende tok med seg  rekommandert- og verdisentinger. De var dessuten i aksjon flere ganger om dagen: på 1880-tallet hele tre ganger daglig vasset postbudene rundt med sine verdier.

Postale spor etter denne tjenesten er relativt anonyme, med unntak av et stempel som i en periode ble plassert på sendingen: B.SEDDEL. Vi kan vel bare gjette oss til at forkortelsen står for budseddel, eller bancoseddel?

Oslo var dessuten delt inn i postdistrikter. Her ser vi at Karl Johans gate 5 lå i distrikt 19.

Men sjekk datoen, da: 1/10. Altså utlevert samme dato som brevet er postsendt under rekommandasjon fra et annet sted i byen. Temmelig utrolig å tenke på når vi i dag kan risikere å vente en hel uke på å få et rek-brev fra Grensen til Grünerløkka.

Uansett: B.SEDDEL er noe å tenke på neste gang du ser på gamle brev.

Her er det et FDC med frimerkene utgitt til OL i 1952 som er sendt og utlevert på utgivelsesdagen 1. oktober 1951.

De første luftpostkortene fra hovedstaden skal være fotografert fra varmluftsballonger. Men vær du sikker på at postkortmotiver sto høyt på prioriteringslista da de første flyene begynte å sirkle over Oslo sentrum. Her er det Mittet & Co som har utgitt en serie med “Kristiania fra aeroplan”. Kortet er sendt i 1922, men dessverre ikke med luftpost.

Lenge før organisasjoner som Visit Oslo, sto Posten for en varm velkomst til post fra utlandet — iallfall hvis de trodde det var filatelister som ventet i spenning. Eksempelvis ble alt av førsteflyvninger adressert til poste restante utenlands uten reell mottaker returnert Norge og postsekken åpnet i Oslo sentrum. Ikke på flyplassen i Bærum, nei. Og stempla.

Her er det et førstedagsbrev som ikke har nådd sin adressat i USA, og er returnert til Norge. Ved ankomst Oslo er det stemplet OSLO ANK. UTLAND, akkurat som å få et stempel i passet, men så er det noen som har oppdaget at enda en gang har filatelien spilt dem et puss. Avsender er jo langt fra i Norge; derimot i Danmark. Så ut me’n igjen.

Ekte postgått, postbehandlet FDC sendt i retur fordi adressat ikke kan lokaliseres.