Vi har her sneket oss hundre år tilbake i tid, og befinner oss i den mest trafikerte delen av Karl Johans gate. Like nedenfor dagens The Scotsman, og like overfor datidens posthus (søylepartiet ved inngangen skimtes bortenfor vogna på høyre side). De promenerende som enser fotografen stanser opp eller kikker forbauset mot kamera. Vi ser ei dame som myser gjennom vinduet til hvitevarebutikken i høyre kant, mens ei med hvit solparaply og kniplinger både her og der kanskje nettopp har vært inne hos Edw. Jakwitz’ kjolebutikk?

Kortet er sendt mellom to postkortsamlere, der mottaker var av den holdning at frimerket helst skulle stå på forsiden. Hvilket var helt kurant på den tid, skjønt samlerne var delt i to leire: enten eller. I dag er det ingen tvil om at postkortsamlerne ønsker sine kort så ubesudlet som mulig, så slike skjønnheter som dette ender med å dekorere sidene i landets mest nydelige frimerkesamlinger.

En sjakkspiller i sentrum har funnet fram et reklamekort for radio: SABA — KÖNIGIN DES RUNDFUNKS.

Sjakkmostanderen bor ved Fredrikstad, og de er godt i gang med et slag… kanskje er det endatil dronningen som skal i aksjon i denne runden.

Postsjakk (i praksis kort-sjakk) over store avstander er fortsatt en viktig ingrediens i sjakk-hobbyen, men internett har forandret sporten radikalt. Enkelte finner allikevel at kosen med postkortene er det beste.

Man behøver ikke klage på dårlig tid under et parti postsjakk.

Reklamekort var ikke bare et 1990-tallsfenomen. De aller første bildepostkortene var i praksis reklamekort, og selve forsendelsesformen var det verdens forretningsdrivende som presset på for å få innført.

Motivet av hovedstadens paradegate presenteres av Royal Remy Stivelse i pakker og esker merket Løvehovedet. Snakk om svulmende markedsføring fra svunne tider… merk at den daglige produksjonsmengde måtte med: stort skulle det være. Og stivt.

Spaserturen ut fra sentrum og opp til Ekeberg var som å dra på Aker Brygge i dag: umåtelig populært, og gjerne på en snurr. Her ser vi Onkel Bjarne og tante Liv på Ekeberg, juni 1914, fotografert av Emma som da var “saa stolt, at det er svært”.

Hjemmesnekrede fotografier har ikke helt fått den tilhengerskaren man skulle tro blant postkortsamlerne, men vil ventelig tilta når det nå blir mer normalt å inkludere fotokort i sosiale sammenhenger i frimerkesamlinger.

Den korte historien om Emmas fotograferingskunst.