Den som i dag sender tekstmeldinger eller bilder på mobilen sin, er en nær artsfrende av jenta som på tidlig 1900-tall skrev dette kortet. Hun har attpåtil klart å komme med på bildet — og har ett kort igjen som hun forærer til en venninnes samling. “Mig” har hun skrevet ved sitt eget yndige vesen nær lyktestolpen der Narvesen i flere mannsaldre har solgt pølser, røyk og tyggis en sen lørdagskveld. Merk at også riksvåpenet, som troner på toppen av posthusets fasade på hjørnet av Kirkegata og Karl Johans gate, er ringet inn: utvilsomt en opprørsk gestus i datidens murrende unionsmiljø.

"Mig" har hun skrevet om personen i forgrunnen ved lyktestolpen. Men står hun ikke egentlig og myser over på gutta på den andre siden av krysset?

Firmaet F W Henriksen svarer her på en forespørsel fra et London-firma, bare tre dager etter at brevkort er avsendt fra England, i seg selv en bragd av Posten, men er så uheldige å glemme å oppfrankere innenriksbrevkortet med et 5-øres frimerke. Dermed blir det en dag forsinket ut av Kristiania siden mottaker får det i retur med påskriften “+5″. Dagen etter er brevkortet atter på vei i Posten, nå med korrekt porto: datoen i de to stemplene er nemlig 27/9 og 28/9-1889. Slikt tidsspille kunne saktens være skjebnesvangert.

Men ser du at handelsspråket disse to firmaene imellom er norsk? Det skulle vel tatt seg ut i dag, at vi skrev på norsk til våre engelske handelsforbindelser… kanskje var firmaet delvis eid av nordmenn, eller så hadde de ansatt norske skrivere. Begge deler er sannsynlig ut fra at de drev med trelast. Større handelsfirma hadde forresten i sin tjeneste folk fra mange land for nettopp å kunne tilby kundene korrepondanse på deres eget språk — snakk om service!

Norsk språk på handelskorrespondanse til England. Mottaksstemplet London.

Brev adressert til en person på Frokostbørsen. Slik korrespondanse til byens serveringssteder kunne såklabert bety at vedkommende jobbet der, men det kunne like gjerne være en av etablissementets gjester som enten a) ikke ønsket brev hjem til seg, b) var mer sjelden hjemom enn innom, eller c) var stamgjest og således klar for å lese brev tidlig om morgenen.

Det finnes mange postkort med motiv innenfra Frokostbørsen, så hvis du har slike, tar vi gjerne imot scans på epost (se aller nederst til høyre på siden).

Stortingets folk ble etter hvert velsignet med postkontor i kjelleren, først på sesongbasis, deretter som et fast innslag i hverdagen. Hmm, lurer på om faren til en i klubben sto for interiørdesignen der… men uansett, man kan lage seg en fin samling med politiske rikskjendiser eller -klyser, alt etter helning og lyster. Brev fra stortingspolitikere kan være vanskelig å få øye på, men om de er stemplet OSLO STORTINGET går det greiere. Her er i tillegg konvolutten utstyrt med en illustrasjon av praktbygningen, og som om ikke det var nok, har adressaten vært så vennlig å føre på “Fra Kåre Kristiansen” med kulepenn. Stort greiere går det ikke an å gjøre det.

Hvor dyrt slik som dette er å samle? Vel, denne konvolutten ble funnet hos en oslobasert frimerkehandler våren 2010 for den nette sum av 5 kroner.

Her kan vi by på listene til klubbens april-auksjon, som vanlig avholdt i lune og trivelige omgivelser på loftet av Deichmanske bibliotek på Schous plass. Den ene med objektsbeskrivelser; den andre bare med bilder.

sentrum-auksjonsliste-nr2-2010-04-15-

sentrum-auksjonsbilder-nr2-2010-04-15