Frimerkesamlere har hatt EPOST i mange år, men generelt vært lite fornøyd med fenomenet: pakkepoststempler står langt nede på rangstigen over dekorative svertemerker, mest grunnet sin klumpete form og mengden sverte som merkene dermed ble tilgriset med. Det funksjonelle ved pakkepoststempler, bortsett fra at de kunne stemple mange frimerker på en gang, var at frimerkene ble skikkelig makulert. Som  her: 24 Skilling ble fra januar 1877 konvertert til 96 øre, og unnlot man å stemple slike høyvalørfrimerker ville Posten fort gå konkurs. Slik er det ikke i dag, som alle som mottar frimerkefrankert post vet: knapt et stempel å se.

Videre ble pakkepoststemplene brukt til å merke pakkeomslagene som a) pakkepost og b) med avsendersted. Mindre poststeder hadde naturlig nok mindre trafikk og rakk derfor å skrive slike opplysninger for hånd. I Christiania var det industriell effektivitet som måtte til, så man brukte stemplene — de lå jo der allikevel.

I 1898 voldte dette vansker for postmesteren i Drammen, for i Christiania hadde de skaffet seg et rundt pakkepoststempel… men det får bli en annen historie.