Da den femte serien med frimerker som hadde kong Haakon VII i motivet ble designet like etter 2. verdenskrig, skiftet kongen for første og eneste gang positur fra framoverrettet blikk til et tilbakeblikk. Dette var en effektiv sybolikk og slottets offisielle politikk for å minnes den smerte, de offer og tap som det norske folk hadde gjennomgått.
Vi skulle gå helt fram til kong Olav Vs regjeringstid før Norge fikk et frimerke med høyere valør enn 5 kroner. Allerede i 1870-åra hadde til sammenlikning englenderne hatt £5-merker – en durabelig sum, og derfor frimerker som er veldig ettertraktet blant samlere, men nokstå uforståelig allikevel finnes brukt i 10-blokker. Hva slags tjenester slike merker har løst porto for, kan en egentlig bare undres over, men det spektakulære togrøveriet i England i 1963 fortalte jo sitt om hvilke beløp (£2,6 millioner) som ble fraktet med posten før i tiden.
I Norge ble også store verdier sendt med posttoget. Her vises forsiden av omslaget til en pakke som må ha inneholdt ferielønningsutbetalingene til arbeiderne ved Norsk Hydros anlegg i Rjukan. Posten kom seg dit fra Oslo med tog; den siste biten med Rjukanbanen. Pakka er sendt 22-6-51 og inneholdt 650 000 kroner i kontanter. Hvis vi regner om etter datidens ølpriser, tilsvarer det 13 millioner kroner i dag!
Porto for kr 338,30 er løst ved hjelp av 67 stk NK353, NK352, NK351 og 30 øre løvemerke NK355. Portosatsen dekker vektporto for pakke kr 13 (takstgruppe III, 10-15 kg), 30 øre for rekommendasjonsgebyr, og assuransegebyr på til sammen kr 325 (25 øre per 500 g). På verdipost var regelen at frimerkene måttet stå ½ merke fra hverandre for å minske sjansen for at noen skulle skjære gjennom emballasjen i dekke av frimerkene; det tok med andre ord noen minutter å frankere denne forsendelsen.
Omslaget ble opprinnelig gitt i gave til Arne Hylland fra James Coward, begge to temmelig sikkert frimerkesamlere.
Det er kanskje å røpe en offentlig hemmelighet, men nå er det snart 30 år siden den var i praksis. Jeg våger derfor å røpe hemmeligheten som et appropos til postrøveriet i 1963 i England og den omtalte pengeforsendelsen fra/til Norsk Hydro.Det var det enkle faktum at det nettopp var postekspedisjonene som fraktet alle pengekister til og fra Norges Bank med hhv nye sedler til Norges Banks avdelinger landet rundt og gamle brukte sedler tilbake for destruksjon. Dette foregikk sikkert også i England, derfor den store sum som ble røvet.Men i Norge var det kanskje ingen utenforstående som verken visste eller tok på seg bryet med å vite. Derfor gikk denne trafikken ganske uoppmerksomt gjennom sannsynligvis mange 10-år, kanskje enda lengre intervaller. Postverket fikk betaling for denne transporten, men mannskapet i postekspedisjonen fikk også “håndpenger” for risikoen?!?. Det er kjent at ved flere anledninger var det misnøye ombord at postfullmektigen tok alle håndpengene selv uten å dele med de andre på laget. Slik ble det bråk av internt, men jeg tror ikke det var alment kjent den gangen at denne trafikken foregikk. For ordens skyld, jeg var heller ikke innvolvert i disse sendingene, men hadde kjennskap til dem. Idag vil dette bare være en posthistorisk parantes som dog viste at Posten kunne brukes til så mangt Det finnes mange slik historier somm ligger skjult i posthistorisk materiale og arkiver.